Kunsten å fortelle
Alle har en historie å fortelle. Forskere har mange. Fortellerteknikk og dramaturgi kan tydeliggjøre poengene og gjøre stoffet mer levende.
Fremtidsforskere hevder vi er på vei ut av informasjonssamfunnet og inn i opplevelsessamfunnet, der informasjonsspråket vil vike for fortellingen.
Jo Bech-Karlsen
Den gode fortelling
Å lytte til en god fortelling er noe alle liker. Du blir revet med, engasjert og følger spent med for å høre hvordan historien ender. Fortellinger kan komme fra en kollega i lunsjpausen, fra en film du har sett eller en bok du har lest.
En god historie er en historie du husker, som gjorde inntrykk på deg, og som du gjerne vil fortelle videre. Noen er gode til å fortelle historier. De ”har det i seg”, sier vi. Men ved hjelp av grunnleggende fortellerteknikk kan de fleste lære seg å bli gode historiefortellere.
Prosessen i fokus
Tradisjonell nyhetsformidling egner seg godt til å formidle resultater og fakta. Den klassiske fortellingsstrukturen er derimot sterk på andre områder:
Fortellingen egner seg godt til å formidle prosessen - veien fram til resultatene - med alle sine avstikkere og usikkerheter. En prosessorientert forskningsformidling er ofte underprioritert i nyhetsbildet, men er viktig for å gi et helhetlig og nyansert bilde av forskning og vitenskap.
Fortellerteknikk
Hva gjør noen fortellinger mer engasjerende enn andre?
Selvfølgelig er innholdet i en historie viktig, men kanskje enda viktigere er hvordan historien blir fortalt. Fortellerteknikk og dramaturgi er ord som ofte forbindes med filmverdenen. Men man trenger ikke være filmregissør for å lære seg enkle dramaturgiske grep.

Du trenger ikke å drive med film for å ha nytte av dramaturgi.
Digital fortelling
Sjangeren digital historiefortelling kan sette forskningen inn i en sammenheng. Ved å ta utgangspunkt i din egen hverdag og dine egne problemstillinger har du et godt grunnlag for en digital fortelling.
Det er arbeidet med å lage en god fortelling som er det viktigste når du skal lage digitale fortellinger. Arbeidet med fortellingen kan dessuten hjelpe deg å bli mer bevisst på kjernen i ditt eget arbeid. Produksjonen av selve produktet gjøres ved hjelp av enkle digitale verktøy.
Bruken av dramaturgiske virkemidler kan gjøre budskapet spennende og interessant for mottakeren. På siden Fortellingen kan du lære mer om hvordan å bygge opp en fortelling ved hjelp av dramaturgiske grep. Disse teknikkene kan du også ha nytte av når du skal holde foredrag og forelesninger.
Og ikke glem: en spennende fortelling kan også gjøre deg til midtpunktet i lystige lag.
Dramaturgi
-
Aristoteles – første vitenskapsmann som skrev om dramaets oppbygging rundt 300 f.Kr.
-
Metoder fra drama og film kan også brukes i journalistikk og faktaformidling
-
Dramaturgi er struktur og fortellerteknikk; oppbygning av tekster ved bruk av bestemte virkemidler
-
En vanlig dramaturgisk modell: Anslag, presentasjon, fordypning, konfliktopptrapping, konfliktløsning, avtoning
-
Dramaturgi kan gjøre innholdet mer interessant for mottakeren
