Høgskolen i Oslo Avd JBI
Emnegruppe BoS Bibliotek og samfunn
Delemne: Samfunn, bruker og bibliotekar
Faglærer: Øivind
Frisvold
Studieplan for Bibliotek og samfunn 1
Om undervisningsopplegget
Oversikt over forelesninger med lenker til andre
nettsteder
Pensum
OM
UNDERVISNINGSOPPLEGGET
Forelesningene
skal gi kunnskap om bibliotekenes oppgaver og funksjon sett i lys av skiftende
kultur- og samfunnsforhold. Det legges særlig vekt på ulike tiders mål- og
verdidebatt. "Tradisjonskunnskap" er viktig i en bransje i oppbrudd
og med behov for nye "bibliotekkonsepter".
Undervisningsopplegget
i Bibliotekhistorie gjennomføres som epokestudier belyst med historie,
kulturhistorie, kulturpolitikk og bibliotekutvikling. Sentralt i denne
sammenhengen står utviklingen av vårt allmenne bibliotekvesen (folke- og
skolebibliotekene m.v) I Samfunn og bruker presenteres
stoff med utgangspunkt i dagens "kulturkart". Hovedtemaet er
bibliotekenes muligheter og utfordringer i et informasjons- og mediesamfunn.
Det er laget to
studiehefter: "Bibliotek - kultur og samfunn, Lærebok" gir oversikt
over forelesningene med arbeidsoppgaver, anbefalt forhåndslesning, m.v.
"Bibliotek - kultur og samfunn, Artikkelsamling" inneholder
kildestoff, faglige artikler m.v. I dette faget er det vesentlig å utvikle egne
meninger og holdninger til aktuelle kulturspørsmål. Forelesningene vil selvsagt
være åpne for spørsmål og diskusjon, - men for å få best mulig utbytte av faget
forutsettes det at studentene organiserer kollokviegrupper med 5-7 deltakere. I
læreboka er det arbeidsoppgaver for kollokviegruppene. I løpet av semesteret er
det satt av tid der gruppene skal presentere oppgaver de har arbeidet med.
Veiledning tilbys etter oppsatt plan.
OVERSIKT OVER
FORELESNINGENE, HØSTEN
2011
Det vises til samlet oversikt over undervisningsopplegg i BoS1 (Bibliotek og samfunn). Denne oversikten omfatter bare delemne 1 Samfunn, bruker, bibliotekar. Forelesninger er på rom S141. Tidspunkter, se nedenfor.
Kom gjerne med forslag til relevante nettsteder til hver av de emnene
som er satt opp i denne oversikten. Send e-post med forslag til faglærer
Generelt
Kulturnett Norge - med mer enn 1000 lenker
til "KulturNorge"
Nasjonalbibliotekets kataloger og
"digitale samlinger"
Norsk
bibliotekforening.
Kultur og samfunn, Svein Tinnesands hjemmeside
Introduksjonsuke. Fredag 19. aug. Kl
9.00-11.00
Bibliotek, kultur og samfunn
Tema 1: Bibliotekarroller
Tema 2: Kulturbegrep: det verdiorienterte kulturbegrep, det beskrivende
kulturbegrep, det "utvidede" / kulturpolitiske kulturbegrep
(kultursektoren) *Kulturformer: elitekultur ("finkultur",
"høykultur") delkulturer (subkulturer)
motkulturer (undergrunnskulturer)
Partiene på
Stortinget med
kulturpolitisk innhold
Thomas Hylland
Eriksen Sosialantropolg med og interessant hjemmeside
Martin Brynskov. Dannelse (Fakkelen, 1996, nr 1)
Emne 1. Fra potetprester til
folkeopplysning. NY TID: Onsdag 24. august kl. 12.30-14.15 (IKKE: Mandag 22. aug. kl 10.30-12.15)
Hovedvekt 1850-årene
*Opplysningstiden.
*Det nasjonale gjennombrudd i kunst, litteratur og politikk fra 1840-årene. *Thrane-bevegelsen. *Folkeopplysningen organiseres fra
1850-årene. *Leseselskaper fra 1870-årene. *Almueboksamlinger
Øivind Frisvold:
Gratisprinsippet før og nå
Emne 2. "Fremskrittet". Torsdag 25. august kl 8.30-12.15
Hovedvekt
århundreskiftet
*Industrisamfunnet
tar form. *Det moderne gjennombrudd i kunst og litteratur. *Samling om
nasjonale kulturverdier, Nordahl Rolfsen.
*Bibliotekrevolusjonen, Haakon Nyhuus.
Deichmanske
bibliotek med Grünerløkka
filial
Hovedvekt
mellomkrigstiden
*Delkulturer og folkebevegelser: Arbeiderbevegelsens kultur;
Bedehus, pietisme og moraldebatt *Bibliotekloven av 1935. *Folkeopplysningen
organiseres.
Arbeiderbevegelsens
historie (DNA)
Arbeiderbevegelsens arkiv med aktuell og historisk
informasjon om norsk og internasjonal arbeiderbevegelse.
Emne 4 Vekst og velstand.Tirsdag 1. september kl 10.30-12.15
Den første
etterkrigstiden
*Kulturbrevet,
─ den
kulturelle gjenreisning av landet.
*Kulturen ut til folket ─ riksinstitusjonene blir til.
*Norsk Kulturfond / Norsk Kulturråd.med bl.a. Innkjøpsordninger for
litteratur
*Bibliotekloven av 1947. Kommunene pålegges å drive folkebibliotek
Riksteatret
NB Dagsseminar på Norsk folkemuseum. Fredag 2. september kl. 9.20-ca 15.30
9.30-11.15 Tema: Fra nasjonsbygging til flerkulturelt samfunn - og museum, Morten Bing m.fl
Fra emne 8 og 9 Fra 12.00. Kultur og kulturformidling.
Omvisninger og vandringer med aktuelle tema som museumsdokumentasjon, moderne formidlingsformer, bedehuskultur m.v.
Norsk folkemuseum Om samisk samling
Emne 5. Ny kulturpolitikk (Fra ca
1970). Tirsdag 6. sept
. Kl. 10.30-12.15
*1970-årene:
samfunnsengasjert litteratur og kunst. *Kulturpolitikken endres: fra
folkeopplysning, kulturspredning - "demokratisering av kultur"
til akseptering av delkulturene, utvidet kulturbegrep
- "kulturelt demokrati". *Beslutningsprosessen desentraliseres
*Nye støtteordninger for kunstnere. *Biblioteklovene av 1971 og 1985. Bibliotekloven av 1985
Emne 8. Kultursektoren. *Det kulturelle systemet:
produksjon, distribusjon, konsumpsjon. Kulturproduksjon i: privat, offentlig og
frivillig sektor. *Er du lønnsom i kveld? -kulturens legitimeringer.
*Funksjonsfordeling stat, fylkeskommune, kommune. *Bibliotekenes kultur-formidlingsoppgaver. Samarbeid med:
Riksinstitusjoner, regionale institusjoner, kommunale institusjoner. *Sentrale
organisasjoner som:
Folkeakademiene / Formidler
foredragsholdere, har støtteordninger m.v.
Norsk forfattersentrum formidler forfattere til
oppdrag i skoleverket, biblioteker, sosiale institusjoner, klubber, foreninger,
litterære organisasjoner m.v.
* Kulturelle kretsløp: finkultur, populærkultur. Pierre Bourdieus kultursosiologi, sentrale begreper: sosiale felt, doxa, habitus, livsstiler, "ren" smak og "barbarisk" smak, kulturell kapital, distinksjoner *Kultur på norsk. Marianne Gullestad
*Kultur - språk - identitet. *Religion og nasjonalitet *Bibliotek og
innvandrere. Opplegg Maria perez m.fl (Det
flerspråklige bibliotek, Deichmanske bibliotek)
Om
innvandring og det flerkulturelle Norge, St. meld nr 17(1996- 97)
Mangfold
gjennom inkludering og deltakelse, St.meld nr 49
(2003-04)
Utdanningdepartementet: Likeverdig utdanning i prakisis. Strategi for bedre læring og større deltakelse av
språklige minoriteter […] 2004-09
Utdanningsdepartementet:
Språk åpner dører. Strategi for styrking av fremmedspråk i grunnopplæringen
UNESCO
universal declaration on cultural diversity
Emne 6. Det flerkulturelle Norge I, Samekultur. Tirsdag 27.. sept. kl. 10.30-12.15
Hva kjennetegner samekulturen? Foreleser Leif Pareli, Norsk folkemuseum
Emne 10. Nye tider - nye bibliotek. Tirsdag 18. okt 10.30-12.15.
*Grunnleggende
trekk i norsk kulturpolitikk *Sentrale utviklingstrekk og utfordringer:
Informasjonssamfunn eller mediesamfunn - Børs eller katedral.
Kulturdepartementet med
publikasjonsoversikt
"Kulturbrev 2001"
Dessuten henvises til
"Bibliotekmeldingen": Bibliotek: Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid (St. meld. nr. 23 (2008-2009).
"Digitaliseringsmeldingen":
Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv. (St. meld. nr. 24 (2008-2009)).
Norge. Kulturdepartementet. Kjelder til kunnskap og oppleving : om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid
og om bygningsmessige rammevilkår på kulturområdet.- (St.meld nr 22 (1999-2000)) og innstillingen fra Stortingskomiteen
(Innst S. Nr 46 (2000-2001))
Norge. Kulturdepartementet. Kultur og næring. - (St.meld
nr 22 (2004-05)) og innstillingen fra Stortingskomiteen, (Innst. S. 230 (2004-05))
Norge. Kulturdepartementet. Mål og meining : Ein heilskapeleg norsk språkpolitikk (St.meld nr 35(2007-2008)
Emnet består av tre delemner med integrerte arbeidsoppgaver. Delemnene tar opp bibliotekets og bibliotekarens roller ut fra tre ulike perspektiv:
• Samfunn, bruker og bibliotekar : forholdet til bruker og samfunn [Dette delemnet!]
• Organisering av bibliotektjenester : organisering og utvikling av tjenester
• Medier og marked : medier og teknologisk utvikling
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten
• har bred kunnskap om biblioteket som samfunnsinstitusjon og bibliotekarprofesjonens rolle
• kjenner til bibliotekfeltets historie og tradisjoner.
• har innsikt i hvordan politiske, økonomiske og teknologiske rammer påvirker biblioteksektoren.
• har innsikt i bibliotekenes rolle i det flerkulturelle samfunnet.
• har kunnskap om organisering og utvikling av bibliotektjenester i offentlig og privat sektor.
• har kjennskap til analog og digital dokumentproduksjon og
-distribusjon, endringer innenfor dette området og nye dokument- og
kommunikasjonsformer, internasjonalisering, statlige reguleringer og
opphavsrett.
Ferdigheter
Studenten
• kan diskutere biblioteket og bibliotekarens rolle, bibliotekutvikling, organisering og rammevilkår, både i historisk og aktuelt perspektiv.
• kan finne fram til og vurdere informasjon og fagstoff og fremstille dette i skriftlige oppgaver slik at det belyser en faglig problemstilling.
• kan benytte prinsippene for faglig forfatterskap med særlig vekt på korrekt sitering, referering og kildeangivelser, og kan sette opp litteraturlister.
Organisering og arbeidsmåter
Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid med veiledning og selvstudium.
Arbeidskrav
To skriftlige gruppeoppgaver skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer.
Vurdering
Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Vurderingsformen er en 3-dagers individuell hjemmeeksamen.
Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor.
Innledning Dahl: Innledning, s. 11-14
Emne 1. Fra potetprester til folkeopplysning. Dahl: Del I Kulturpolitikk som nasjonsbygging, s. 15-124
'Emne 2. Fremskrittet. Hovedvekt århundreskiftet. Dahl: samme sted
Emne 3. Nasjonal kultur, religion og klasse. Hovedvekt mellomkrigstiden. Dahl: Del II Kulturpolitikken i splittelsens tegn, s. 127-179
Emne 4. Vekst og velstand. Den første etterkrigstiden. Dahl: Del III Mot konsensus i kulturpolitikken, kap 16-18, s. 193-228
Emne 5. Ny kulturpolitikk. Fra ca 1970. Dahl: Del III, kap 19, s. 229-244
Emne 8. Kultursektoren. Dahl: Del III, kap 20, s. 245-251
Emne 10. Nye tider - nye bibliotek. Dahl: Del III, kap 21 og Konklusjon, s.253-271
Opprettet av Øivind Frisvold , sist endret 19.08.2011