Et direkte sitat skal skilles tydelig fra den løpende teksten som sitatet settes inn i. Det skal være klart både hvor sitatet begynner, og hvor det slutter.
Mange anbefaler indirekte sitat fremfor direkte fordi et indirekte sitat lettere kan innpasses i egen tekst. Med direkte sitat kan en oppleve stilbrudd, noe en unngår når en omskriver synspunktene, tankene, erfaringene etc. en bygger på, med egne ord.
Når en fremstilling gjengir tanker og argumentasjoner som ikke er forfatterens egne, skal det anføres hvor det aktuelle stoffet er hentet fra. Verkene eller artiklene det refereres til, skal gjenfinnes i en litteraturliste bak i avhandlingen. Henvisningene i teksten må utformes slik at leseren finner igjen det refererte verket i litteraturlisten.
Bare når opplysningene og påstandene er alminnelig kjente eller lette å finne i et oppslagsverk, er det unødvendig å belegge dem med en kildehenvisning.
Det er to hovedgrunner til at kilden(e) skal oppgis:
Det siste innebærer at vi må stille krav til referansene:
En tekst kan inneholde noter. Noter er kommentarer og henvisninger som ikke direkte skal inngå i den løpende teksten i en bok, en rapport eller for eksempel en avhandling. Innholdet i noten kan dreie seg om forfatterens kommentarer til behandlingen av et emne i selve teksten eller kanskje diskusjoner eller tilføyelser som ikke hører hjemme i eller passer inn i den løpende teksten.
Noter kan plasseres som fotnoter, eller de kan plasseres som sluttnoter, enten for enden av hvert kapittel eller samlet etter hele den løpende teksten.
Noter er ikke særlig leservennlige ettersom de tvinger leseren til å avbryte lesningen av den sammenhengende teksten. Derfor bør de brukes i minst mulig grad, ja, aller helst unngås.
Ved valg mellom fotnoter og sluttnoter er fotnote, dvs. note nederst på siden,
å foretrekke.
Fotnoter skal skilles klart fra hovedteksten,
med en strek som skiller mellom løpende tekst og fotnote og
gjerne ved at en bruker mindre skriftstørrelse.
Alle vanlige tekstbehandlingsprogram tilbyr funksjoner for skriving av noter og
lar skribenten velge hva slags note som skal benyttes.
Det finnes flere forskjellige teknikker for å knytte sitater eller referater til den kilden de er hentet fra. De to vanligste er "nummermetoden" og "navn-år-metoden" (gjerne omtalt som Harvardsystemet). Vær ellers oppmerksom på at mange fagtidsskrifter kan ha utviklet egne regler for utformning av henvisninger og bruk av referanser. Skriver en for et bestemt periodikum, må en derfor alltid undersøke om det foreligger egne instrukser for kildeangivelser. Disse må i så fall følges.
I denne innføringen legges vekten på det såkalte Harvardsystemet, først og fremst fordi denne teknikken har fått stor utbredelse innen samfunnsfagene og likeledes brukes i stor utstrekning innen de humanistiske fagene. Dette systemet anbefales for eksempel av the American Psychological Association, som også har utarbeidet regler for utformningen av referansene i litteraturlisten. Svært mange fagkretser har valgt å følge APAs anbefalinger.
Skal en henvise til et verk - og har valgt å følge Harvardsystemet - er det nok å oppgi verkets forfatter og utgivelsesår i den løpende teksten, for eksempel slik: (Halvorsen 1983). (En ser også eksempler på at det brukes et komma mellom forfatternavnet og utgivelsesåret.) Leseren går så til litteraturlisten for å finne nærmere opplysninger om verket, f.eks. opplysninger om tittel, forlegger og/eller omfang. Hvis en refererer til en bestemt side i verket, vil opplysningene i parentes også omfatte sideangivelse, for eksempel slik: (Halvorsen 1983 s. 139) (eventuelt med komma mellom hvert ledd). I litteraturen vil en også se eksempler på at det brukes et kolon mellom årstall og sidetall, for eksempel (Halvorsen 1983:139), men den første løsningen - uten bruk av kolon - anbefales.
Dreier det seg om Internett-kilder, vil det mangle sidetall. Da kan en i stedet oppgi hvilket avsnitt det refereres til, for eksempel slik: (Skov 2000 avsnitt 12).
Har en nevnt forfatterens navn i den løpende teksten, settes bare utgivelsesår og eventuelt sidetall i parentesen, for eksempel slik: "slik det fremgår hos Halvorsen (1983 s. 139)".
En skal ikke henvise til verk en ikke har lest. Må en gjengi en kilde via en sekundærkilde, skal dette anføres. Dette innebærer at vi oppgir opprinnelig verk samtidig som vi angir hvilket verk vi har brukt som grunnlag for sitatet, for eksempel slik: "I følge Kilander (1988 s. 156) fikk svensk statsmakt på slutten av 1800-tallet en rekke nye arbeidsoppgaver ... (gjengitt etter Torstensson 2001 s. 152)" . Hvis forfatteren ikke er nevnt i teksten, kan løsningen bli slik: "Foreløpig ville man bare stille krav om at "alle boksamlinger setter seg som mål å innføre fritt utlån på et så tidlig tidspunkt som mulig i hvert enkelt tilfelle."" (Kildal 1936 s. 92, gjengitt etter Frisvold 1990 s. 35).
Løsningen som er nevnt i avsnittene over, gjelder verk skrevet av én enkelt personlig forfatter. Nedenfor følger regler for hvordan henvisninger utformes hvis verket ikke har noen forfatter eller kanskje har flere personlige forfattere, eller hvis verket er utgått fra en korporasjon/institusjon.
Skal det henvises til flere forskjellige verk, nevnes verkene i samme rekkefølge som de kommer i litteraturlisten, dvs. alfabetisk.
Eksempel
Det finnes flere veiledninger som diskuterer dette problemet (American Psychological Association 2001, Høeg 1971, Langballe 1990).
EksempelHar en forfatter skrevet flere verk samme år, henvises det til årstall og bokstav.
Halpin (1995) gir en detaljert beskrivelse av trinnene som inngår i utviklingen av en relasjonsdatabase.
ORM (Object-Role Modeling) defineres som "conceptual modeling method which pictures an application in terms of objects playing roles" (Halpin 1995 s. 537).
Det primære inndelingsprinsippet for en arkivnøkkel i statsforvaltningen skal være emneinndeling (Riksarkivaren [1989] s. 5).
Klimaet i fotomagasinene er så dårlig at fotografienes levetid neppe vil overstige 100 år (Arbeidsgruppe for IT og andre sektorovergripende spørsmål innenfor bibliotek, arkiv og museum 2001).
EksempelVed henvisning til verk av to forfattere nevnes begge navn hver gang verket refereres. Mellom navnene brukes &-tegnet.
Hvordan Aubert oppfatter sosiologien, diskuteres av blant andre Kalleberg (2000b), som påpeker at ...
Eksempel
Hos Holter & Kalleberg (1996) diskuteres forholdet mellom kvalitative og kvantitative undersøkelser ut fra forskjellige utgangspunkt.
Eksempel
Skolebibliotekets rolle diskuteres av Thörner et al. (1978).
Eksempel
... kan således føre til valg av nye kilder. (Ett Bildat folk 1995)
Eksempel
Dette fremgår av Kjøpslovutvalgets utredning (NOU 1976: 34)
istedenfor:
Dette fremgår av Kjøpslovutvalgets utredning (Kjøpslovutvalget 1976)
Departementet ønsker å beholde den 4-årige lærerutdannelsen (St.meld. nr 27 (2000-2001))
istedenfor:
Departementet ønsker å beholde den 4-årige lærerutdannelsen (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2001)
Kildene, enten det er bøker, artikler, materiale funnet på
Internett, bør samles i en felles, alfabetisk ordnet liste.
Det vil gjøre det lettere for leseren å finne frem til materialet
det henvises til.
Kommentar:
Opplysninger som ikke er funnet i dokumentet, må settes i skarpe klammer.
Forfatternavn skal føres opp i invertert form, dvs. med etternavnet først. Fornavn skal bare føres opp med initialer selv om fornavnet/fornavnene forekommer i fullstendig form på tittelsiden.
Har verket to til fem forfattere, angir APA at alle skal føres opp, i invertert form, med komma mellom hver, men med & foran det siste navnet. Er det seks eller flere navn, angis det første fulgt av et al. (ikke kursivert). En vil se at mange følger denne regelen allerede når det er fire eller flere navn.
Redaktører føres opp som forfattere når referansen gjelder hele dokumentet. Funksjonen redaktør skal angis i forkortet form på dokumentets språk.
Som utgivelsesår brukes det siste årstallet som står i dokumentet. Dette kan være det reelle utgivelsesåret eller et trykkeår, eventuelt et copyrightår.
Tittelen gjengis som den står på tittelsiden. Undertittelen kan sløyfes, men tas den med, skal første ord etter kolon skrives med stor forbokstav. Ved engelskspråklige titler er det bare egennavn og første ord i tittel og undertittel som skal ha stor forbokstav.
Utgave og opplag føres opp i parentes etter tittel/undertittel, unntatt hvis det dreier seg om 1. utgave. Opplag tas med hvis opplysningen er viktig for gjenfinningen. Utgave/opplag angis alltid med arabiske tall. Betegnelsen for utgave/opplag hentes fra dokumentet og skal forkortes.
Utgivelsessted føres opp som det står i dokumentet. Finnes det flere steder, benyttes første sted. Stat eller land tilføyes hvis det kan bli forveksling mellom to utgivelsessteder.
Forleggers navn føres opp i en entydig form. Ord som forlag, publisher, Ltd., Co. utelates. Mangler det forlag, skrives det s.n., som står for "sine nomine" (= uten navn på forlegger). Opplysningen (s.n.) skal settes i skarpe klammer, slik: [s.n.].
Når et dokument er ført opp under tittel, plasseres utgivelsesåret i parentes umiddelbart etter tittelen, adskilt fra denne med et punktum. Mangler opplysningen, skriver en s.a. (sine anno = uten år) i parentes, slik: (s.a.).
Omfang (sidetall) og ISBN kan tas med om ønskes. Det er viktig at en da er konsekvent og gjør det for alle innførsler der det er relevant.
Noter skrives på ny linje. Notene kan inneholde opplysninger om type
dokument (doktoravhandling), om originaltittel, når verket ble utgitt
første gang o.l.
Kommentar:
Siden bokens (monografiens) forfatter eller redaktør ikke innleder innførselen,
lar en være å invertere navnet.
Eksempel:
Kristiansen, N. & Akselsen, J. (1998). Konvertering, organisering - og mye moro!. I: K. Aukrust. & B. Hodne (Red.), Fra skuff til skjerm (s. 19-28). [Oslo]: Universitetsforl.
Eksempel:
Audunson, R. (2001). Is there an information policy?: The case of Norway. I: A. Antanaityté et al. (Eds.), Open 2001: Knowledge, information and democracy in the open society: The role of the library and information sector. Proceedings of the 9th International BOBCATSSS Symposium on Library and Information Science, Vilnius University, Vilnius, Lithuania, January 29-31 (s. 29-38). Vilnius: Vilnius University
Fimreite, N. (1999). Knutepunktfunksjonar og forsking. I: P. Figenbaum (Red.), Norgesnettkonferansen 1999: Norgesnettet - virkelighet og visjon (s. 31-[43]). Oslo: Norgesnettrådet
Kommentar:
Både vertsdokumentets tittel og årgangs-/bindbetegnelse skal kursiveres.
Eventuelt heftenummer kursiveres ikke. Ord av typen "årgang",
"volume" osv. tas ikke med. Heftenummer tas med bare hvis hvert hefte
starter med side 1.
Eksempel:
Carlsen, J. (2001). Maskinarkitekturens århundre: Et essay om "taylorismen" i våre omgivelser. Samtiden, 1, 32-40
Bare heftenummer; årgang mangler.
Handy, E. (2001). Helen Levitt: Childhood as performance, city as theater. The Lion and the unicorn, 25, 206-225
Skre, A. (2001). "Man tager ett snes kokebøker...": Å leve etter familien. Prosa, 7(2), 6-15
Kommentar:
Utgivelsessted er spesielt viktig hvis det kan være flere aviser som har
samme tittel.
Eksempel:
Lie, T. (2001, 8.-14. juni). Den norske bioteknologiske redselen. Morgenbladet [Oslo], s. 7
Høgberg, A.P. (2001, 25. juni). Er bevisdømmelsen fri?. Aftenposten (Morgenutg.), s. 14
Dreier det seg om en artikkel i et elektronisk tidsskrift, følges oppsettet for artikler i periodika i trykt form. Men opplysningene må suppleres med en angivelse av lokalisering.
Hvis materialet er funnet i en database som er tilgjengelig via Internett, må databasen angis som del av lokaliseringsopplysningene.
Utgivelsesår/publiseringsdato kan ofte mangle. Finnes det en dato for
siste oppdatering, kan denne brukes.
Materiale funnet på Internett - Følgende opplysninger
skal med
Enkeltstående dokument:
Forfatter. (publiseringsdato). Verkets tittel (utgave). Sted:
Forlag. Lokalisert [besøksdato] på Verdensveven: URL
Artikkel i elektronisk tidsskrift:
Artikkelens forfatter. (publiseringsdato). Tittel på artikkelen. Tidsskriftets
tittel, årgang/bind/år(nummer), sidetall. Lokalisert [besøksdato]
på Verdensveven: URL
Lokalisert i database:
Forfatter. (publiseringsdato). Verkets tittel (utgave). Lokalisert [besøksdato]
i kilde [dvs. navn på database], (dokumentnummer - hvis relevant) på
Verdensveven: URL
Eksempel:
Skov, A. (2000). Referer korrekt!: Om udarbejdelse af bibliografiske referencer. København: Danmarks Biblioteksskole. Lokalisert 9. mai 2001 på Verdensveven: http://www.db.dk/bib/tutorials/referencer/default.htm
American Psychological Association. (2001, August 11). Electronic references. Washington, DC: American Psychological Association. Lokalisert 21. mars 2002 på Verdensveven: http://www.apastyle.org/elecref.html
Jacobson, J.W., Mulick, J.A. & Schwartz, A.A. (1995). A history of facilitated communication: Science, pseudoscience , and antiscience: Science working group on facilitated communication. American psychologist, 50, 750-765. Lokalisert 25. januar 1996 på Verdensveven: http://www.apa.org/journals/jacobson.html
Kerrigan, D.C., Todd, M.K. & Riley, P.O. (1998). Knee osteoarthritis and high-heeled shoes. The Lancet, 351, 1399-1401. Lokalisert 27. januar 1999 i DIALOG database (nr 457, The Lancet) på Verdensveven: http://www.dialogweb.com/
Bowles, M.D. (1998). The organization man goes to college: AT&T´s experiment in humanistic education, 1963-1960. The Historian, 61(1), 15+. Lokalisert 27. januar 1999 i DIALOG on-line database (nr 88, IAC Business A.R.T.S., dokument 04993186)
American Psychological Association. (2001, August 11). Electronic references. Washington, DC: American Psychological Association. Lokalisert 21. mars 2002 på Verdensveven: http://www.apastyle.org/elecref.html
Arbeidsgruppe for IT og andre sektorovergripende spørsmål innenfor bibliotek, arkiv og museum. (2001, mars). Tverrsamband: Rapport. [Oslo]: Kulturdepartementet. Lokalisert 21. mars 2002 på Verdensveven: http://www.odin.dep.no/kkd/norsk/publ/rapporter/018031-220004/
Audunson, R. (2001). Is there an information policy?: The case of Norway. I: A. Antanaityté et al. (Eds.), Open 2001: Knowledge, information and democracy in the open society: The role of the library and information sector. Proceedings of the 9th International BOBCATSSS Symposium on Library and Information Science, Vilnius University, Vilnius, Lithuania, January 29-31 (s. 29-38). Vilnius: Vilnius University
Ett Bildat folk. (1995). [Stockholm]: Statens kulturråd
Bowles, M.D. (1998). The organization man goes to college: AT&T´s experiment in humanistic education, 1963-1960. The Historian, 61(1), 15+. Lokalisert 27. januar 1999 i DIALOG on-line database (nr 88, IAC Business A.R.T.S., dokument 04993186)
15+ viser at artikkelen går over flere sider, med 15 som første side
Carlsen, J. (2001). Maskinarkitekturens århundre: Et essay om "taylorismen" i våre omgivelser. Samtiden, 1, 32-40
The Chicago manual of style: For authors, editors and copywriters (13th ed.). (1982). Chicago: University of Chicago Press
Fimreite, N. (1999). Knutepunktfunksjonar og forsking. I: P. Figenbaum (Red.), Norgesnett-konferansen 1999: Norgesnettet - virkelighet og visjon (s. 31-[43]). Oslo: Norgesnettrådet
Frisvold, Ø. (1990). Gratisprinsippet før og nå. I: H.E. Aarek (Red.), Mer enn bøker (s. 29-[46]). Oslo: Statens bibliotek- og informasjonshøgskole
Halpin, T. (1995). Conceptual schema & relational database design (2nd ed.). [Sydney]: Prentice Hall Australia
Handy, E. (2001). Helen Levitt: Childhood as performance, city as theater. The Lion and the unicorn, 25(2), 206-225
Hellevik, O. (1983). Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap (4. utg., 2. oppl.). Oslo: Universitetsforl.
Holter, H. & Kalleberg, R. (Red.). (1996). Kvalitative metoder i samfunnsforskning (2. utg.). Oslo : Universitetsforl.
Høeg, O.A. (1971). Vitenskapelig forfatterskap (2. utg.). Oslo: Universitetsforl.
Høgberg, A.P. (2001, 25. juni). Er bevisdømmelsen fri?. Aftenposten (Morgenutg.), s. 14
Jacobson, J.W., Mulick, J.A. & Schwartz, A.A. (1995). A history of facilitated communication: Science, pseudoscience, and antiscience: Science working group on facilitated communication. American psychologist, 50, 750-765. Lokalisert 25. januar 1996 på Verdensveven: http://www.apa.org/journals/jacobson.html
Kalleberg, R. (2000a). En knippeinstitusjon mellom tradisjon og visjon: Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo 1950-2000. Tidsskrift for samfunnsforskning, 41, 639-667
Kalleberg, R. (2000b). "The most important task of sociology is to strengthen and defend rationality in public discourse": On the sociology of Vilhelm Aubert. Acta sociologica, 43, [399]-411
Kerrigan, D.C., Todd, M.K. & Riley, P.O. (1998). Knee osteoarthritis and high-heeled shoes. The Lancet, 351, 1399-1401. Lokalisert 27. januar 1999 i DIALOG database (nr 457, The Lancet) på Verdensveven: http://www.dialogweb.com/
Kildal, A. (1936). Kontingent av låntagere. Bok og bibliotek, 3, 90-93
Kilander, S. (1988). Staten byter ansikte: Statsuppfattning och samhällssyn 1860-1910. I: T. Nybom & R. Torstendahl (Red.), Byråkratisering och maktfördelning (s. 140-173). Uppsala: Studentlitteratur
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. (2001). Gjør din plikt - krev din rett: Kvalitetsreform av høyere utdanning. [Oslo]: Departementet. (St. meld.; nr 27 (2000-2001)). Lokalisert 21. mars 2002 på Verdensveven: http://odin.dep.no/ufd/norsk/publ/stmeld/014001-040004/
Litteraturlistens innførsel hvis en velger å bruke departementets navn (korporasjonsnavnet) i kildehenvisningen. Se også alternativet.Kjøpslovutvalget. (1976). Lov om kjøp. Oslo: Universitetsforl. (Norges offentlige utredninger; NOU 1976: 34)
Litteraturlistens innførsel hvis en velger å bruke utvalgets navn (korporasjonsnavnet) i kildehenvisningen. Se også alternativet.
Kristiansen, N. & Akselsen, J. (1998). Konvertering, organisering - og mye moro!. I: K. Aukrust K. & B. Hodne (Red.), Fra skuff til skjerm (s. 19-28). [Oslo]: Universitetsforl.
Langballe, A.M.H. (1990). Faglig forfatterskap (5. rev. utg.). Oslo: Statens bibliotek- og informasjonshøgskole
Lie, T. (2001, 8.-14. juni). Den norske bioteknologiske redselen. Morgenbladet [Oslo], s. 7
NOU 1976: 34 dvs.: Kjøpslovutvalget. (1976). Lov om kjøp. Oslo: Universitetsforl. (Norges offentlige utredninger; NOU 1976: 34)
Litteraturlistens innførsel hvis en velger å bruke en kortform av serietittelen i kildehenvisningen. Se også alternativet.
Riksarkivaren. ([1989]). Felles arkivnøkkel for statsforvaltningen (Bokmål[utg.]). [Oslo: s.n.]
Skov, A. (2000). Referer korrekt!: Om udarbejdelse af bibliografiske referencer. København: Danmarks Biblioteksskole. Lokalisert 9. mai 2001 på Verdensveven: http://www.db.dk/bib/tutorials/referencer/default.htm
Skre, A. (2001). "Man tager ett snes kokebøker...": Å leve etter familien. Prosa, 7(2), 6-15
St.meld. nr 27 (2000-2001), dvs.: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. (2001). Gjør din plikt - krev din rett: Kvalitetsreform av høyere utdanning. [Oslo]: Departementet. (St. meld.; nr 27 (2000-2001)). Lokalisert 21. mars 2002 på Verdensveven: http://odin.dep.no/ufd/norsk/publ/stmeld/014001-040004/
Litteraturlistens innførsel hvis en velger å bruke en kortform av serietittelen i kildehenvisningen. Se også alternativet
Torstensson, M. (2001). Att analysera folkbiblioteksutvecklingen - exemplet Sverige och några jämförelser med USA. I: R.A. Audunson & N.W. Lund (Red.), Det siviliserte informasjonssamfunn (s. 142-170). [Bergen]: Fagbokforl.
Thörner, K. et al. (1978). Bibliotek i SIA-skolan: Sju inlägg
om nutid och framtid. [Lund]: Bibliotekstjänst. (Biblioteksdebatt;
7)
Skov, A. Referer korrekt!: Om udarbejdelse af bibliografiske referencer. København: Danmarks Biblioteksskole, 2000. Lokalisert 9. mai 2001 på Verdensveven: http://www.db.dk/bib/tutorials/referencer/default.htm
Spangen, Inger Cathrine. Ta leseren alvorlig, eller Hvordan gjøre
en faglig tekst faglig (2. oppl.). Oslo: Høgskolen i Oslo, Avd. for
journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag, 2000. ISBN 82-579-0060-5
1For den som vil lese mer om siteringsteknikk, henvises det til Ta leseren alvorlig!, eller Hvordan gjøre en faglig tekst faglig av Inger Cathrine Spangen