Nyttige og mye brukte begreper innen vevpublisering

A	B	C	D	E	F	G	H	I	J	K	L	M	N	O	P	R	S	T	U	V	W	X	Å

A

ANSI

ANSI står for American National Standards Institute, og er en institusjon som jobber med utarbeiding av industristandarder. Organisasjonen ble grunnlagt i 1918, og har utviklet flere tegnsett, bl.a. ASCII.

Applikasjon

Ordet applikasjon kan referere til to forskjellige ting:

1. Generell sammenheng: et program
2. Vevpubliseringssammenheng: et språk.
   Eksempel: XHTML er en applikasjon av XML-språk

ARPA

Se DARPA

ARPAnet

ARPA står for Advanced Research Projects Agency, det tidligere navnet på DARPA.
ARPAnet er et forskningsprosjekt som er forgjengeren til Internett. Det ble utarbeidet i USA i 1969, finansiert av det amerikanske finansdepartementet. Hensikten var å skape et kommunikasjonsnettverk under den kalde krigen som ville være immunt mot angrep med atomvåpen.
Nettet knyttet i første omgang sammen UCLA og Stanford University, men etter hvert ble flere koblet til.

ASCII

ASCII står for American Standard Code for Information Interchange. Det er et tegnsett utviklet av ANSI . Det er nå erstattet av ISO-8859-1 og Unicode.

Attributt

Attributter er par av navn og verdi som kobles til elementer i XHTML. Verdiene skrives alltid mellom doble anførselstegn: "attributt" eller enkle anførselstegn: 'attributt'. Førstnevnte er imidlertid å anbefale.
Eksempel på attributtpar til elementet a:
      <a href="http://www.hio.no/">Lenke til Høgskolen i Oslo </a>
      href angir hvilken nettside det refereres til,
      nettadressen til HiO utgjør verdien.

B

Bildeformat

Filtype for bildefiler. Det finnes mange ulike formater, både med og uten komprimering. De mest brukte på Internett er GIF, JPG (JPEG) og PNG.

body-elementet

body er et obligatorisk (X)HTML-element. Det inneholder selve dokumentet, det vil si det som vises på skjermen.
Elementet settes alltid etter </head>.

Browser

Se nettleser

Bush, Vannevar

Vannevar Bush var den første som omtalte fenomenet hypertekst i artikkelen "As We May Think", trykket i tidsskriftet The Atlantic Monthly i juli 1945. Vannevar Bush koordinerte forskningsaktiviteten til mer en 6.000 ledende amerikanske forskere under krigen i arbeidet med krigsteknologi. Da krigen var over, skrev han denne artikkelen der han oppfordret forskerne til å sette fokus på å gjøre den store kunnskapsmengden i samfunnet mer tilgjengelig. I artikkelen oppfordret han dermed leserne til å fokusere på pasifistisk forskning, og på å gi mennesker tilgang til den nedarvede kunnskapen.
Vannevar Bush legger frem en rekke spennende idéer i artikkelen. Særlig interessant er hans idé om assosiativ indeksering. Han fremhever at mennesker tenker slik at én ting gir assosiasjoner til noe annet, som igjen gir nye assosiasjoner, og mener den tradisjonelle indekseringen ikke muliggjør en slik lesemåte. Han foreslår derfor en innretning basert på mikrofilm kalt "Memex" (Memory Extender), som skal inneholde alle bøker, artikler, bilder, kommunikasjon o.l., og er mekanisert slik at den kan brukes raskt og effektivt. Det skal her gå an å legge inn koblinger mellom informasjonsbiter. Disse skal lagres, slik at man enkelt kan følge slike stier til enhver tid.
Det Bush beskriver i omtalen av Memex er en modell for hypertekst, men han bruker aldri denne termen. Den blir først introdusert i 1965 av Ted Nelson.

C

Client

Se webklient

CSS

CSS står for Cascading Style Sheets. Det er en standard utviklet av World Wide Web Consortium, for å lage stilark.
Stilark brukes til formatering av nettsider, det vil si å angi hvordan en (X)HTML-side skal se ut. Fordi det er disse som bestemmer en nettsides utseende, er det her all design skal implementeres.
Med CSS oppnår man et fullstendig skille mellom innhold og presentasjon, og bruken av disse gir mange fordeler. Den viktigste er at man enkelt kan endre utseendet på et helt nettsted, uten å måtte endre på (X)HTML-koden eller elementene til hver enkelt nettside. Det gjør også at designere og informasjonsarkitekter kan arbeide med det samme nettstedet samtidig.
CSS er en mye brukt standard, som nå støttes av de fleste nyere nettlesere.
Stilark kan valideres slik at man sikrer at den korrekte standarden er fulgt.

D

DARPA

DARPA står for Defence Advanced Research Projects Agency. DARPA er en etat i det amerikanske forsvarsdepartementet som har ansvar for å utvikle ny teknologi til militæret. Etaten har byttet navn flere ganger, mellom ARPA og DARPA.
DARPA er interessant i vevpubliseringssammenheng fordi etaten var med på å utvikle forgjengeren til Internett, kalt ARPAnet

Datanettverk

Et datanettverk er to eller flere datamaskiner som er koblet sammen (ved hjelp av permanente kabler eller via telenettet) slik at de kan kommunisere med hverandre.

Det finnes flere ulike typer datanettverk, for eksempel lokale nettverk og globale nettverk som Internett.

DC

Se Dublin Core

"Det tilgjengelige bibliotek"

Se tilgjengelige bibliotek, det

DOCTYPE-elementet

Dokumentdeklarasjon (<DOCTYPE...>) er et obligatorisk (X)HTML-element. Det skal alltid være først i HTML-filen. Den angir hvilken versjon av (X)HTML dokumentet er kodet med. I dette kurset brukes XHTML 1.0 Strict.
Deklarasjonen er lang, og tungvin å skrive inn manuelt hver gang. Den kan derfor kopieres fra: http://www.w3.org/QA/2002/04/Web-Quality.html.en#HTML
Når man validerer en nettside, vil validatoren undersøke dokumentdeklarasjonen for å vite hvilke krav koden skal oppfylle.

Dokumentdeklarasjon

Se DOCTYPE-elementet

DTD

DTD står for Document Type Definition, og beskriver et markeringsspråk. En slik deklarasjon inneholder en liste over hvilke elementer og attributter som er tillatt å bruke.
Alle markeringsspråk som er en applikasjon av SGML eller XML, beskrives i en DTD. XHTML er derfor definert med en DTD.

Dublin Core

Dublin Core (DC) er et sett av metadata. Utgangspunktet for DC var visjoner om å bedre gjenfinningen på World Wide Web. Det ble derfor bestemt at Dublin Core skulle inkluderes i html-dokumenter, slik at søkemulighetene skulle bli bedre.
Arbeidet ble startet i 1995 i Dublin (Ohio, USA), og fikk derfor navnet Dublin Core.

Dublin Core Metadata Element Set er utarbeidet av Dublin Core Metadata Initiative (DCMI), en internasjonal organisasjon med over 50 deltakende land fra ulike sektorer. Settet består av 15 elementer, som gir muligheter for å registrere de viktigste opplysningene om et dokument. Det er ikke knyttet til noen spesiell syntaks, men kan brukes bl.a. i XHTML-dokumenter.
Elementsettet består av 15 elementer:

1. title
2. creator
3. subject
4. description
5. publisher
6. contributor
7. date
8. type
9. format
10. identifier
11. source
12. language
13. relation
14. coverage
15. rights

I et (X)HTML-dokument må man deklarere i meta-elementet at man bruker Dublin Core. Alle elementene skal også plasseres her.

E

Element

Elementer er byggesteinene i XHTML-dokumenter. Elementer må åpnes med en starttag < > og avsluttes med en sluttag </ > Mellom elementenes tagger legges innhold.
Elementer skrives alltid med små bokstaver (med unntak av <DOCTYPE>) .
Eksempel:
      <h1> Overskrift </h1>

Noen få elementer inneholder ingenting, og kalles derfor tomme elementer. Disse har ingen sluttag, men lukkes i starttaggen.
Ett eksempel er elementet for linjeskift:
      <br />
Her brukes en ordskiller og skråstrek i starttaggen for å lukke den.

Det finnes både obligatoriske og frivillige elementer i XHTML.
De obligatoriske er:

• DOCTYPE
• html
• head
• meta
• title
• body

De obligatoriske elementene utgjør skjelettet i et XHTML-dokument.
De fleste XHTML-elementer har ett eller flere mulige attributter.

Enquire

Se Lee, Tim Berners

F

Filoverføring

Filoverføring vil si å overføre datafiler mellom maskiner via et datanettverk ved hjelp av FTP-protokollen .

FTP

FTP (File Transfer Protocol) er en protokoll som muliggjør overføring av filer fra en maskin til en annen. Protokollen kontrollerer meldingen som blir sendt, sender filen i seksjoner og undersøker at det ikke oppstår noen feil underveis, slik at hele meldingen kommer frem til mottakeren.

FTP-klient

En FTP-klient kommuniserer med FTP-tjenere ved hjelp av en File Transfer Protocol. De fleste nye operativsystemer har innlagt en eller annen form for ftp-klient, og det finnes også gratisversjoner tilgjengelig på Internett. Når man overfører filer fra en maskin til en annen, brukes ofte en form for komprimering.

FTP-tjener

En nettverkstjener som tilbyr en FTP-tjeneste. Den bruker FTP-protokollen for å kommunisere med FTP-klienter.

G

GIF

GIF står for Graphical Interchange Format. Det er et bildeformat som blant annet kan brukes på nettsider.
Formatet har en komprimering, uten av tap av informasjon, og kan inneholde maksimum 256 farger.
Formatet passer best på strektegninger og logoer, eller bilder med store ensfargede flater.
Formatet er patentert.

H

head-elementet

head er et obligatorisk (X)HTML-element, som plasseres etter dokumentdeklarasjonen og html-elementet i et (X)HTML-dokument.
Elementet inneholder metadata som ikke vil vises på skjermen. Dette vil typisk være informasjon om sidens tittel, bruk av tegnsett osv.

Hjemmeside

En hjemmeside er hovedstedet til et nettsted. Ofte inneholder den en indeks, meny eller lignende som viser innholdet på nettstedet.

HTML

HTML står for HyperText Markup Language.
HTML er en applikasjon av SGML, og et markeringsspråk som brukes til å kode nettsider med. Med dette språket kan man ved hjelp av html-tagger fortelle en nettleser hvordan en nettside skal presenteres for brukeren, og gi nettleseren beskjed om hva slags medier som skal presenteres (bilder, filmklipp, lyd etc.).
HTML har en fast syntaks, og det er ofte lite skille mellom innhold og presentasjon.

html-elementet

html er et obligatorisk (X)HTML-element, og kalles rotelementet i dokumentet. Det skal bare forekomme én gang.
Elementet settes inn etter dokumentdeklarasjonen, og avsluttes nederst på siden med taggen </html>.
Elementet inneholder blant annet de obligatoriske elementene head og body.

HTTP

HTTP, eller HyperText Transfer Protocol, er den protokollen som brukes på World Wide Web.
HTTP definerer hvordan meldinger formateres og sendes, og hvordan nettleseren skal respondere.
Eksempel:
Når man skriver inn en URL i en nettleser, sendes en HTTP-kommando til en webtjener om å finne frem til og returnere den aktuelle nettsiden.
Man kan se på en URL om den bruker HTTP-protokollen, for eksempel på HiOs nettsider:
      http://www.hio.no

HTTPS

HTTPS kalles også for Secure-HTTP, og står for Secure HyperText Transfer Protocol.
HTTPS er en versjon av HTTP-protokollen som brukes til å sende data på en sikrere måte.
HTTPS brukes blant annet på Høgskolens webmail:
      https://webmail.hio.no/horde/imp/

Hyperlenke

En hyperlenke er et element i en hypertekst som fører leseren videre til et annet sted.
Hyperlenker deles ofte i to typer: interne lenker og eksterne lenker. Interne lenker fører leseren videre et annet sted på nettstedet, mens en ekstern lenke sender leseren videre til et annet nettsted.
Lenker kodes med (X)HTML-elementet a. Som standard er slike lenker blå og understreket, og musepekeren endres til en hånd når man holder den over en lenke. Utseendet kan imidlertid endres med stilark (Cascading Style Sheets).

Hypertekst

Hypertekst er ikke-sekvensiell tekst, og er et motstykke til tradisjonell lineær tekst som man finner i for eksempel bøker.
Hypertekst består av en rekke noder som har hyperlenker til andre noder. Dette kan sammenlignes med kryssreferanser i et leksikon. Man begynner å lese ett sted, blir henvist til flere andre steder, og velger selv hvilke av disse man vil følge. Teksten er dermed ikke lik for noen lesere, de kan selv velge hvilken rekkefølge de ønsker å lese teksten.
Hypertekst ble først omtalt som idé av Vannevar Bush i 1945 i artikkelen "As We May Think". Ted Nelson introduserte begrepet i 1965.

Eksempel på hypertekst:


(Illustrasjonen er laget av Tor Arne Dahl)

• A, B, C, D, E og F er tekstsider.
• Hypertekststrukturen har 6 noder og 8 lenker.
• Leseren starter med side A og har flere mulige lesemåter:
  • A→B→C→F→E→D
  • A→B→E→D
  • A→E→D
  • A→D
  • ...

Hypertekst er et viktig prinsipp på World Wide Web.

I

IMAP

IMAP står for Internet Message Access Protocol, og er en protokoll som brukes for å motta e-poster.

Internett

Internett kan enklest beskrives som "et nettverk av nettverk". Det består av en rekke lokale datanettverk som er koblet sammen globalt.

Maskinene i nettverket kan kommunisere med hverandre ved hjelp av kommunikasjonsprotokollen TCP/IP.
Utviklingen av Internett startet med ARPAnet i USA i 1969.

Internettadresse

Se URL

ISO

ISO står for International Organization for Standardization, og er den mest kjente internasjonale standardiseringsorganisasjonen.
Alle standarder som er utgitt av dette organet starter med bokstavene "ISO". Deretter følger nummeret på standarden.
Eksempel:
      ISO 8859-1

ISO 8859-1

En tegnsettstandard som brukes i vesteuropeiske språk, også kalt Latin 1. Hvert tegn tilsvarer en bestemt tallverdi i det binære tallsystemet.
Når man lager nettsider på norsk bør man bruke denne tegnsettstandarden fordi maskinen da kan tolke alle de norske bokstavene.
Hvilket tegnsett som skal brukes i html-dokumentet angis i head-elementet:
      <head>
      <meta http-equiv="Content-type"
      content=text/html; charset=iso-8859-1" />
      </head>

J

JPG

JPG står for Joint Photographic Group.
Det er et bildeformat som komprimerer bilder med tap av informasjon.
JPG-bilder kan bestå av millioner av farger, og passer derfor best til fotografier.

K

Klient

Se webklient

Komprimering

Komprimering vil si å endre størrelsen på en fil. I sammenheng med vevpublisering refererer termen oftest til bildefiler, men kan også omfatte andre store filer.
Dersom man komprimerer en fil, vil den ta mindre lagringsplass og dermed gå raskere å laste ned. En ulempe er at kvaliteten ikke alltid blir like god.
JPG er et eksempel på et format som bruker komprimering.
Man kan i enkelte programmer (for eksempel Photoshop) selv bestemme komprimeringsgraden på bildet. Jo høyere komprimeringsgraden er, jo dårligere blir bildet.

L

Latin 1

Se ISO 8859-1

Lee, Tim Berners

Tim Berners Lee er mest kjent for å ha utviklet World Wide Web.
I sitt arbeid på CERN (the European Particle Physics Laboratory) i Geneve på 1970- og 80-tallet utarbeidet han et program kalt Enquire. Dette ble laget for å lettere kunne lagre informasjon og lage koblinger mellom dem, basert på assosiasjoner. Han utarbeidet et forslag om å lage et slikt program, med langt større omfang, som kunne brukes internt på CERN. I mars 1989 sendte han dette til sin sjef, som mente det var en interessant idé, men den behøvde mer bearbeiding.
Arbeidet økte imidlertid i omfang til å omfatte langt mer enn CERNs interne systemer. Senere samme år foreslo han et globalt hypertekstprosjekt kalt World Wide Web. Det var basert på Enquire, og tillot mennesker å arbeide sammen ved å presentere sine kunnskaper i en web full av hyptertekstdokumenter. Han laget den første webtjeneren, kalt "httpd", og den første klienten, "WorldWideWeb", en nettleser basert på prinsippet "What you see is what you get". Arbeidet startet i oktober 1990, og utviklet seg raskt. Programmet "WorldWideWeb" var tilgjengelig på CERN i desember og på Internett sommeren 1991.
I 1991-1993 fortsatte Berners Lee arbeidet med å designe World Wide Web gjennom et samarbeid med andre over Internett.
I 1994 grunnla han World Wide Web Consortium, også kalt W3C, ved Laboratory for Computer Science (LCS) ved MIT (Massachusetts Institute of Technology). Siden da har han vært direktør for W3C.
Berners Lee har også gitt ut boken "Weaving the web : the past, present and future of the World Wide Web by its inventor".

Lenke

Se hyperlenke

Leselist

Et hjelpemiddel for blinde slik at de kan lese teksten på Internett ved hjelp av blindeskrift.

Lukkede standarder

Lukkede standarder står i motsetningsforhold til åpne standarder.
Her har ikke alle som ønsker det mulighet til å påvirke utformingen av standarden. Informasjon om standarden er ofte ikke tilgjengelige, og det koster penger å få tilgang til den.

M

Markeringsspråk

Et markeringsspråk inneholder en rekke definerte elementer og attributter. Disse kan brukes til å strukturere dokumenter ved å knytte innhold (for eksempel tekst eller bilder) til elementene.
Kjente markeringsspråk er blant annet:

• HTML
• XHTML
• XML

Språkene i listen over er relatert til SGML på ulike måter, som vist i skjemaet under.

NB! SGML er ikke et markeringsspråk, men et metaspråk som brukes til å formulere markeringsspråk.

Forklaringer till skjemaet:

• HTML er en applikasjon av SGML, XHTML er en applikasjon av XML
• XML er en lettversjon av SGML, og er dermed enklere i bruk
• XML har høstet erfaringer fra HTML
• XHTML er en "reformulering" av HTML i XML

Memex

Se Vannevar Bush

meta

meta er et obligatorisk (X)HTML-element, og plasseres i elementet head.
Metaelementet kan brukes flere ganger. Det eneste obligatoriske er spesifisering av hvilket tegnsett som brukes i dokumentet.
Når dokumentet lagres i standard-tegnsett ANSI, skal iso-8859-1 brukes.
Eksempel:
<meta http-equiv="Content-Type"
content="text/html; charset=iso-8859-1" />
meta-elementet brukes også til å legge inn Dublin Core-felter.

Metadata

Metadata er "data om data", en formell beskrivelse av indre og ytre karakteristika. En katalogpost vil typisk inneholde metadata om en publikasjon.
Man kan også knytte metadata til elektroniske dokumenter, for eksempel (X)HTML-dokumenter. Man kan da bruke Dublin Core.

N

Nelson, Ted

Ted (egentlig Theodore) Nelson var den første som brukte begrepet hypertekst. Han brukte det i 1965 for å beskrive sine visjoner knyttet til et program kalt Xanadu. Det skulle være et system som inneholdt all skriftlig informasjon i verden. Alt skulle lagres kun én gang, og ingenting skulle slettes. Systemet skulle derfor bestå av dokumenter som var virtuelle enheter. Dokumentene skulle bestå av ulike deler som var lenket sammen, og derfor kunne befinne seg på helt forskjellige steder i datanettverket.

Nettleser

Et program som gjør at brukere kan få tilgang til innhold på Internett. Den kan brukes til å aksessere (få tilgang til) World Wide Web, overføre filer eller sende e-post. Nettleseren har fasiliteter som gjør at man kan lagre nettsider, skrive dem ut, navigere frem og tilbake i sider som allerede er besøkt, legge inn bokmerker på favorittsider etc.
Se også illustrasjon under World Wide Web.
Vanlige nettlesere er bl.a. Internet Explorer, Opera, Netscape, Mozilla og FireFox.
En nettleser er også ofte kalt Browser.

Nettside

Begrepet nettside refererer til en hjemmeside eller en av de andre sidene på et nettsted. Hver nettside har sin unike adresse, også kalt URL.

Nettsted

Et område på World Wide Web som tilhører bedrifter, organisasjoner eller personer. Begrepet omfatter hjemmesiden og alle de andre nettsidene på nettstedet.

Nettverk

Se datanettverk

NNTP

NNTP står for Network News Transfer Protocol. NNTP er en protokoll som brukes til å sende, distribuere og motta USENET-meldinger. Protokollen brukes til nyhetsgrupper på Internett.

Node

Noder er tekstblokker som utgjør en hypertekst. Noder kan inneholde én eller flere lenker til en annen node. De kan variere i form og i størrelse.
Se også eksempelet under hypertekst.

Nyhetsgruppe

Nyhetsgrupper er diskusjonsforum på Internett som er knyttet til ulike temaer. Man kan sende inn innlegg til gruppen, og mottar alle meldinger som andre skriver. Denne tjenesten bruker protokollen NNTP.

O

Opphavsrett

Se åndsverksloven

P

Persistens

Et ord som refererer til data som "lever", det vil si at de kan brukes etter at programmet som har generert dem er avsluttet. Dette oppnås ved at data lagres i en fil eller i en database.

PNG

PNG står for for Portable Network Graphics, og uttales ofte "ping".
PNG er et bildeformat som ligner på GIF, men som ikke bruker patenterte komprimeringsmetoder.

POP

POP står for Post Office Protocol, og er en protokoll som brukes til å motta e-post.

Proprietær programvare

Proprietær programvare er eiet programvare. Teknologirådet definerer det slik:

"Programvare som er beskyttet teknisk eller juridisk av personene eller selskapet som har utviklet den, eller som ikke følger åpne standarder. Begrepet forstås oftest slik at kildekoden ikke er åpent og allment tilgjengelig." (Programvarepolitikk for fremtiden, 2004)

Microsofts programmer er eksempler på proprietær programvare.
Alternativet til slike programmer er åpen kildekode.
I vevpubliseringssammenheng er det viktig å være klar over at bruk av proprietære filformater ofte kan ekskludere alle sluttbrukere som ikke har den nødvendige proprietære programvaren.

Proprietære filformater

Proprietære filformater bruker lukkede standarder og er plattformavhengige. Det betyr at de er utilgjengelige for andre, med mindre man betaler eller lisensierer eieren for å få tilgang til spesifikasjonene. Slike formater kan dermed ikke benyttes av hvem som helst, og bør derfor ikke brukes i sammenheng med vevpublisering.
Eksempler på proprietære filformater er doc, formatet i Microsoft Word, og xls i Microsoft Excel. Begge formatene eies og kontrolleres av Microsoft.
Alternativet til proprietære filformater er åpne standarder.

Protokoll

En protokoll er et sett med regler som fastsetter hvordan datakommunikasjon skal foregå. Protokoller etableres gjennom internasjonale standardiseringsorganer.
Eksempler på protokoller er:

• FTP
• HTTP
• HTTPS
• NNTP
• SMTP
• Telnet

R

RGB

RGB står for Red Green Blue, og er et system for å vise farger på en dataskjerm. Prinsippet er at man ved hjelp av rødt, grønt og blått lys kan lage alle andre farger.
Når man lager nettsider, og vil bruke slike farger, oppgis de som regel i heksadesimal form med tegnet # foran koden.
Eksempel:
      #000000 = Sort
      #FFFFFF = Hvit

S

Server

Se webtjener

SGML

SGML står for Standard Generalized Markup Language.
Det er utviklet av Charles F. Goldfarb hos IBM på 1970-tallet, og er godkjent som en ISO-standard for strukturering av informasjon (ISO 8879:1986).
SGML er et metaspråk som inneholder regler og beskrivelser for hvordan man skal spesifisere et markeringsspråk. Strukturen markeres med tagger.
HTML er eksempel på et SGML-basert språk.
Markeringsspråk som er applikasjoner av SGML beskrives i en DTD (Document Type Definition).

SMTP

SMTP står for Simple Mail Transfer Protocol, og er en protokoll som brukes til å sende e-poster mellom klienter og tjenere (servere). Protokollen brukes av de fleste e-postsystemer. For å motta e-postene bruker klientene enten POP eller IMAP.

Standard

En standard er en teknisk spesifikasjon som er vedtatt av et anerkjent standardiseringsorgan til gjentatt permanent bruk. Et kjent eksempel på et slikt organ er ISO.

Stilark

Se CSS

T

Tag

Ordet "tag" brukes ofte om en kode, og kan brukes i sammenheng med flere ulike dataspråk, blant annet markeringsspråk. Dersom konteksten er vevpublisering, vil termen typisk referere til (x)html-kodene som er elementer, men ikke til attributtene. Attributtene vil ligge inne i elementets tag.

Talesyntese

Talesyntese er et viktig hjelpemiddel for mennesker med funksjonshemminger ved bruk av datamaskiner. Talesyntesen er en tjeneste som leser opp innholdet på dataskjermen for brukerne. Dette er dermed et uvuderlig hjelpemiddel for blinde, sterkt synshemmede og mennesker med store lesevansker.
I vevpubliseringssammenheng er det viktig at man koder sidene slik at talesyntesen fungerer som den skal for sluttbrukerne.

TCP/IP

TCP/IP står for Transmission Control Protocol / Internet Protocol.
Det er en samling med nettverksprotokoller som muliggjør kommunikasjonen på Internett og andre TCP/IP datanettverk.
TCP/IP protokollene stammer fra protokollene som ble brukt på ARPAnet.

Tegnsett

Datamaskiner behandler all data som binære størrelser (0 og 1). For at maskiner skal kunne behandle tegn (bokstaver, tall, spesialtegn etc.) må den få beskjed om hvordan disse skal oversettes til 0 og 1, slik at maskinen forstår hva den skal gjøre med dataene. Det er derfor nødvendig med standarder for tegnsett.
Tidligere var ASCII-tegnsettet standard. Det finnes mange ulike varianter av dette tegnsett, også kalt dialekter. Mange av disse støtter nasjonale spesialtegn. Når man lager nettsider på norsk må man sørge for at maskinen forstår bokstavene æ, ø og å. For å få til dette, bruker man standarden Latin 1 (ISO8859-1).

Tekstbehandlingsprogram

Et tekstbehandlingsprogram er et program som brukes til å behandle tekst. Microsoft Word er et eksempel på et slikt program.
Tekstbehandlingsprogrammer må ikke brukes til å lage nettsider med, fordi programmet legger til en rekke egne koder som ikke skal være med. Man vil dermed få problemer med å vise sidene riktig i en nettleser, og med valideringen av dem. Man må derfor bruke en teksteditor.

Teksteditor

En teksteditor skiller seg fra tekstbehandlingsprogrammer ved at de ikke legger til egne koder. Derfor egner denne programtypen seg godt til å lage nettsider med. Når man lagrer html-dokumentene og css-filene i teksteditorer lagres de som ren tekst.
Eksempler på teksteditorer er Notisblokk (Notepad) og Textpad.

Telnet

Telnet er en standard internettprotokoll for ekstern pålogging og terminalemulering, og brukes for å koble seg mot en telnettjener. Man får da opp et vindu som ligner på en tekstbasert terminal. Ved hjelp av dette vinduet kan man utføre kommandoer og kjøre programmer på den maskinen man er koblet til.

tilgjengelige bibliotek, det

"Det tilgjengelige bibliotek" er et ABM-prosjekt som ble gjennomført i perioden 2001-2004. Målet var å gjøre tre utvalgte bibliotek til "en mer tilrettelagt kunnskapsbase, møtested og arbeidsplass for mennesker med funksjonsvansker".

De tre prosjektbibliotekene var:

• Tønsberg og Nøtterøy folkebibliotek
• Deichmanske bibliotek, filial Torshov
• Sarpsborg bibliotek

Prosjektet ble igangsatt etter inspirasjon fra det svenske EU-prosjektet Open Media. Målet var at "biblioteket som offentlig virksomhet skal bli tilgjengelig både for bibliotekbrukere og ansatte, uavhengig av personelige forutsetninger".
Ett av hovedfokusene i prosjektet har vært tilgjengelighet til Internett og universell utforming.

title-elementet

title er et obligatorisk (X)HTML-element.
Elementet inneholder den teksten som vil vises i nettleseren, i favoritter, søkemaskiners trefflister og så videre. Det bør inneholde en kort beskrivelse av dokumentets innhold.
Elementet må bare forekomme én gang.
Her bør man unngå utstrakt bruk av norske bokstaver og spesialtegn.
title plasseres i head-elementet.

Tjener

Se webtjener

U

Universell utforming

Universell utforming innebærer å lage produkter eller tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, uten behov for tilpasninger eller ekstraløsninger.
Nettsider er universelt utformet dersom de følger WAI-retningslinjene.

URL

URL, Uniform Resource Locator, er adresser koblet til dataene på Internett. Hver ressurs, eller fil, har sin egen adresse som er unik. URL spesifiserer hvordan og hvor man henter data fra.
En URL er typisk på formen protokollkode://maskinnavn.domene.tld/katalog/filnavn

• protokollkode: Indikerer hva slags fil som skal overføres. HTTP angir at det er en hypertekstfil.
• :// Nødvendig skilletegn
• maskinnavn: et navn på maskinen, ofte er dette "www"
• tld: tld står for Top Level Domain. Det er som regel en forkortet landekode (f.eks. .no for sider i Norge) eller en trebokstavkode som indikerer hva slags institusjon maskinen er knyttet til (edu for education, com for commercial, mil for military osv.)
• katalog: navn på underkataloger på maskinen dersom dette er brukt, for eksempel "bilder"
• filnavn: navn på den aktuelle html-filen, for eksempel "ordbok.html"

V

Validering

Validering vil si å bekrefte eller avkrefte om nettsider og/eller stilark er gyldige. For at en fil skal bestå en valideringstest, kan koden ikke inneholde elementer eller attributter som ikke er tillatt.
Kodene og syntaksen som er brukt på et (x)html-dokument sammenlignes med reglene i en DTD ut fra hva slags form man har valgt: frameset, transitional eller strict.
Nettsider kan via W3Cs nettsider valideres med en markeringsspråk-validator, på stilark kan man bruke en stilarkvalideringstjeneste. Dersom siden er validert, kan man legge disse bildene på nettsiden:
For CSS:

For XHTML:

Verdensveven

Norsk betegnelse på World Wide Web

Vev...

Se web...

W

W3C

Se World Wide Web Consortium

WAI

WAI står for Web Accessibility Initiative.
WAI arbeider for universell utforming av nettsider, blant annet gjennom å presentere en rekke retningslinjer som skal følges ved utarbeidingen av nettsider.

WAI-retningslinjer

WAI-retningslinjene inneholder forslag til god kodepraksis slik at nettsider skal være tilpasset for alle, uansett funksjonsnivå. Hensikten er at man ved å følge punktene skal få til løsninger som passer for alle, uten at det krever noen ekstratilpasninger for enkelte brukere. Målet med disse retningslinjene er dermed universell utforming.
Retningslinjene finnes i en nynorsk utgave, oversatt av Karl Ove Tufthammer. Hvert punkt i retningslinjene har prioriteringsnivåer, 1-3, basert på hvor mye det påvirker tilgjengeligheten. Man bør alltid oppfylle minst prioriteringsnivå 1, men bør sikte mot å oppfylle alle.

Webklient

En klient er et program som tar imot data fra en tjener over et datanettverk.

Webserver

Se webtjener

Webstandard

En webstandard er ikke en standard i tradisjonell forstand, fordi det ikke er obligatorisk å følge dem. Derfor kalles de ofte for anbefalinger.
World Wide Web Consortium arbeider mye med utarbeiding av slike standarder, og jobber også aktivt for at de ulike nettleserne skal støtte disse.

Webtjener

Et webtjenerprogram kjøres på en maskin tilknyttet et datanettverk. Programmet tar imot henvendelsene om nettsider som kommer til tjenermaskinen, og sender dem til de som har sendt forespørsler. Se også illustrasjon under World Wide Web.

What You See Is What You Get

Det man ser mens man editerer er akkurat likt sluttproduktet.
Et eksempel er når innholdet man har på en skjerm, og en utskrift av det, vil se akkurat likt ut.

World Wide Web

Et hypertekstsystem som opererer over Internett. Det er en samling av informasjon av ulike typer og er multimedial. Informasjonen er lagret på nettsteder i form av nettsider.
World Wide Web er oppfunnet av Tim Berners Lee.

Slik virker World Wide Web:

En nettleser sender en forespørsel til en webtjener som sender respons tilbake til nettleseren. I denne kommunikasjonen brukes protokollen HTTP og markeringsspråket HTML eller XHTML .

World Wide Web Consortium

World Wide Web Consortium, ofte forkortet til W3C, ble opprettet i oktober 1994 ved MIT (Massachusetts Institute of Technology). Gruppen ledes av Tim Berners Lee.
W3C skal sikre felles standarder for World Wide Web-teknologien.
Både akademiske og kommersielle institusjoner er medlemmer.
W3C har mange tjenester og nyttig informasjon på sitt nettsted:
      http://www.w3.org/.

Målene til W3C er basert på tre prinsipper:

1. Universell tilgjengelighet
   Fremme teknologier som er basert på WAIs prinsipper om universell utforming.
2. Semantisk web
   Det skal utvikles programvareomgivelser som gjør brukeren i stand til å utnytte ressursene.
3. Web av tillit
   Det skal tas hensyn til nye juridiske, kommersielle og sosiale problemstillinger som følger av teknologiutviklingen på World Wide Web.

X

Xanadu

Se Nelson, Ted

XHTML

XHTML står for Extensible HyperText Markup Language. Det er et markeringsspråk skrevet i XML, og er derfor en XML-applikasjon. Det bygger også på HTML 4.0, og kan dermed også kalles "en reformulering av HTML i XML".
XHTML kan derfor ansees som et hybrid av HTML og XML.

XML

XML er en forkortelse for Extensible Markup Language. Det er en spesifikasjon utviklet av World Wide Web Consortium.
XML er en lettversjon av SGML, og er utviklet for å bruke på nettsider. XML er blant annet basert på erfaringer med HTML.
Med XML kan man definere egne tagger.
XML er tilpasset dokumentutveksling på World Wide Web. Formatet støtter både hypertekst og URL.

Å

Åndsverksloven

Åndsverksloven er en lov som slår fast hvilke retningslinjer som er knyttet til opphavsrett. Dette er en veldig viktig lov, spesielt i forbindelse med publisering av nettsider.
To viktige begreper knyttet til opphavsrett er fremstilling og publisering. Opphavsretten gjør at bare den som har rettigheten til verket har lov til å fremstille eller publisere det. I vevpubliseringssammenheng betyr det at det ikke er lov til å legge ut bilder, dokumenter etc. uten tillatelse på private nettsider, med mindre det er åndsverk der vernetiden har gått ut, eller spesielle forhold rundt lov om bruk er oppgitt.
Det er imidlertid lov med sitering av tekst, men da skal det refereres til kilden.

Åpen kildekode

Åpen kildekode er alternativet til proprietær programvare. Teknologirådet karakteriserer slik programvare med at

"Den er åpen for innsyn av alle, kan modifiseres av alle, kan gjenbrukes i annen programvare og fritt distribueres til alle."(Programvarepolitikk for fremtiden, 2004)

Slike programmer er ofte gratis, selv om det kan forekomme kommersielle distribusjoner. GNU/Linux er det mest kjente operativsystemet som er basert på disse prinsippene.

Åpne standarder

Åpne standarder er alternativet til proprietære filformater og lukkede standarder . Teknologien bak slike standarder er kjent og tilgjengelig for alle. Ingen har patent på selve teknologien, og man kan bruke programvare fra ulike produsenter (de er plattforumuavhengige). Åpne standarder er dermed teknologinøytrale.
Eksempler på åpne standarder er PNG, RDF (Rescource Description Framework), HTML og PDF (Portable Document Format).