Norsk online user group (NOLUG), Deichmanske bibliotek og Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsvitenskap (JBI) ved Høgskolen i Oslo hadde gått sammen om initiativ og avvikling av dette seminaret.

Vi fikk ei forestilling der aktørene befant seg på til dels svært forskjellige kloder, noe arrangørene bevisst hadde lagt opp til. Ofte blir sånne forskjeller spennende. I dette tilfellet ble kanskje ikke spenninga helt utløst, men det er grunn til å tro at flere gikk hjem med notater på blokka som kan føre til konkret tilnærming på sikt.
 

Det første paret innledere kom fra bibliotekarenes egen klode, om enn fra Sverige. Innledninga til Ulf-Göran Nilsson og Daniel Gunnarsson hadde titelen Digitale referansetjenester i fagbibliotek: svenske erfaringer og utviklingsstrategier (PPT-fil).

I Norden har spørrekasser og særlig chat-tjenester hittil vært mest vanlig som samarbeidsprosjekt mellom folkebibliotek, og Högskolan i Jönköping, der Nilsson og Gunnarsson kommer fra, må være blant de mest framskredne i fagsektoren.

Dette biblioteket representerer på det virtuelle området både kreativitet og solid svensk skicklighet. Det bærende prinsippet i Jönköping er at campus- og fjernstudenter skal ha samme muligheter til bibliotektjenester. Og i Sverige er helt klart distansutbildning et høyere prioritert felt enn i Norge (jf bl.a. pioneren Jan-Olof Nilssons foredrag IT-pedagogik och chatkommunikation på konferansen Digital referensservice i Malmö i november 2002). Rundt i Jönköpings län fins det i dag 11 lokale læresentra der det tilbys fullverdig undervisning, blant annet via videokonferanse og ulike former for LMS (Learning Management Systems), men også ved at forelesere reiser ut. Bibliotektjenestene til fjernstudentene er samla på et eget nettsted. I tillegg har det i et års tid eksistert en egen nasjonal institusjon for fjernundervisning - Nätuniversitet - som gir et vevbasert tilbud hvor som helst, også i utlandet.

Funksjonene på biblioteknettstedet var alle de vanlige, men også mye god framtidsmusikk i norske ører. For eksempel demonstrasjons"filmene" for datasøk osv. Problemet her, måtte Gunnarsson innrømme, var at det ofte skjer endringer, og hver gang må demoene oppdateres. Veiledningene i infosøk er også framifrå. Noe de har tatt i bruk som jeg ennå ikke har sett her på berget er pop-ups der brukeren får tilbud om hjelp når hun gjør noe feil eller får null treff på et søk. Nytt av året er en elektronisk referansetjeneste i sann tid, med andre ord chat-forbindelse, fra 8.00 til 16.30 = svensk kontortid!

Framtidsvyene er heller ikke beskjedne. De planlegger å gå over til mer avansert chat-programvare (de har i dag samme programvare som bl.a. norske Bibliotekvakten.no, nemlig LivePerson), en prosess som også settes i sammenheng med utviklinga av Nätuniversitet. Her vil man etablere tjenesten Jourhavende bibliotekarie, som på BIBSAMs nettsted foreløpig går under navnet Nationell virtuell sökhjälp i realtid. Den ambisiøse lista over krav til et framtidig nasjonalt chat-program var nær ved å høste åpen applaus fra entusiastene i salen. Blant annet ønsker svenskene programvare der man kan pushe og dele ikke bare vevsider (html), men også andre program med brukerne.

Konklusjon: Her har vi noen smålendinger det er grunn til å følge med i tida som kommer.
 

Petter Henriksen fra Kunnskapsforlaget snakket om Sømløse svar: Bør spørrekasser og kunnskapsbaser samarbeide om sine tilbud til det norske folk? (PPT-fil).

Forlagets flaggskip, Store Norske leksikon, har de siste par åra fått mest oppmerksomhet for det digitale utviklingsprosjektet som politikerne dessverre klarte å skusle bort, med andre ord den såkalte "Nasjonal kunnskapsbase" (kopi på Wayback Machine). Men med hjelp av blant annet økonomisk støtte fra stiftelsen Fritt ord har de vendt tilbake til papirmediet (også) og vil komme med oppdatert trykt utgave i 2005.

Innafor sine knappe tidsrammer ga Henriksen oss et spennende innblikk i en leksikonredaksjons indre liv, men uten å avsløre direkte forretningshemmeligheter. Men det var ikke vanskelig å se at et forlag som dette på begynnelsen av 2000-tallet er på hvileløs jakt etter posisjoner og muligheter, særlig så lenge det virkelige digitale gjennombruddet (bl.a. sikker og enkel mikrobetaling) lar vente på seg.

Leksikonredaksjonen og biblioteket har noen overraskende berøringspunkter, i tillegg til de sjølsagte med å fremme kunnskap, opplysning osv. For vi fikk vite at Store Norske-redaksjonen svarer på et stort antall faktaspørsmål som kommer inn via ulike epostadresser på nettstedet. Uten noen gang å ha annonsert med noen svartjeneste. Bibliotekarene i salen kunne nikke gjenkjennende og medfølende til Henriksens eksempler på hjelpeløse og sære spørsmål. Vi fikk forståelsen av forskjellene også; bl.a. at leksikonredaksjonen må komme spørrerne i møte og sette seg inn i deres behov på et tidligere stadium enn bibliotekarene, nemlig alt når svarene (artiklene) skal produseres - altså før spørsmåla er stilt.

Henriksen spurte seg: - Har leksikonet ei framtid uten å samarbeide med tilstøtende sektorer? Det relativt sammensatte svaret hans må kunne tolkes som avventende, men positivt ut over det reint høflige. Han nevnte en mulig framtidig konvergens med søkeportaler, men også med etablerte spørretjenester. Han var nysgjerrig på hva biblioteksida har å by på; kan man tenke seg et leksikon i bortenden på spørretjenesten eller også en spørretjeneste i bortenden på leksikonet? Kan det tenkes en sammensmeltning i offentlig regi? En form for omkamp om den for tida nedfryste Kunnskapsbasen? - Ja, sånne som oss bør samarbeide, mente han. - Og begge bør egentlig være offentlige oppgaver.
 

Espen Udland er administrerende direktør og ansvarlig utgiver av Startsiden. Bakgrunnen for å invitere ham var at de nå også tilbyr personlige svar ved hjelp av gratisarbeidende entusiaster på (for tida) 23 ulike emner. Tittelen på foredraget hans var Kampen om kundene - hva tenker Startsiden.no om framtida? (PPT-fil)

Men Udlands foredrag bidro dessverre ikke til den nødvendige stigninga i programmet. Kanskje fordi han på et tidlig stadium var så ubetenksom å spørre tilhørerne om hvor mange som bruker Startsiden jevnlig, og til sin egen (og også min) overraskelse bare fikk en liten håndfull hender i været. Etter det fikk foredraget hans et visst preg av nervøs reklamekampanje. Litt for mange ganger fikk vi høre om Startsidens demokratiske sinnelag i folkeopplysningas ånd og forsikringer om at de ikke blander det kommersielle med det journalistiske og redaksjonelle. For det er journalister de 11 i staben først og fremst er, både av profesjon og arbeidsoppgaver. Mens én er bibliotekar, forsto vi.

Udland var opptatt av å profilere Startsiden som … ja, ei startside, og ikke en portal, en subtilitet mange sleit litt med i pausen. Men det er ingen grunn til å tvile på at Startsiden er stor og kanskje størst i Norge med sine ca. 30% av markedet. 382.000 forskjellige brukere og 2,4 mill sidevisninger hver dag er ikke reint lite. Og vi ser ingen grunn til tvile på Udlands utsagn om at de bare finansieres av den åpne reklamen. 11 ansatte er mer enn nøkternt for en slik tjeneste. Udland var svært tydelig på at de for eksempel ikke, som de fleste konkurrentene, tar betalt for gode plasseringer i den redaksjonelle flaten, altså på lenkelistene.

Guidene og svartjenestene deres, som Udland med fordel kunne ha fokusert mer på ved denne akkurat anledninga, mottar hele 19 tusen spørsmål via e-post i året. De 23 områdene spenner fra Dyr, Musikk, Reise, Fotball og Golf til Offentlig informasjon og Samfunn og poltikk, sistnevnte med utrettelige Ivar "Det røde surfebrettet" Johansen som guide. På spørsmål fra salen måte Udland innrømme at de ikke har noen systematisk kvalitetssikring av guidene og  arbeidet deres, men det har skjedd at de har "sagt opp" guider.

I spørsmålsrunden kom det fram at Startsiden har økt fra 4 til 50 tusen registrerte nettsteder på halvannet år. Udland så ikke den store lenkemengden som problematisk så lenge de har en klar prioritering av de beste med utheving og de mindre gode bak knappen "Mer".
 

Gudmund Valderhaug fra ABM-utvikling snakka om Digitale spørjetenester : Kva spørsmål får vi i 2010? Kan/bør vi gjere noko for å påverke spørjarane? Kven svarer på spørsmåla? (html-fil med hele manuset).

For mange var dette det første legemlige møtet med den nye institusjonen ABM-utvikling. Og sannsynligvis arkivmannen Valderhaugs tilsvarende med en større bibliotekardominert forsamling. Som avdelingsdirektør i den høyst tverrfaglige Utviklingsavdelinga vil han nok møte bibliotekarer med alle typer sinnelag i tida som kommer. Denne forsamlinga var klart vennligsinna.

Valderhaug sa tankevekkende ting om likhetspunkt mellom arkiv, musé og bibliotek. Han slo fast at "vi står i ein maktposisjon i forhold til spørjaren, fordi vi kontrollerer tilgangen til informasjonen ho ønskjer å få innsyn i. Vi veit meir om kjeldene enn spørjaren … Og når vi vel ut materiale for digital tilgjengeleggjering, stiller vi nokre få dokument på pidestallen og forviser dei andre til det yttarste mørkret."

Han påpekte også at "flytting av tilgjengeleggjeringsarena frå lesesalen til Internett fører dessutan til at arkiva møter nye brukargrupper, med andre føresetnader enn dei tradisjonelle lesesalgjestane. Lesesaltravarar vil ha ein viss kjennskap til historisk metode og kjeldekritikk. Dei nye internettbrukarane har truleg ikkje det". Viktig å være klar over.

I den grad han våga å tenke høyt i retning av 2010 var det omkring "ei felles netteneste for tilgang til ulike typar historisk dokumentasjon, kanskje også om fleire område, der folk kan få stille sine spørsmål og få svar".

Tillat referenten å ta opp en liten tråd akkurat her:

Noen burde ha spurt Valderhaug: Er nå egentlig arkiv, (folke)bibliotek og musé så "like" at de bør eller kan ha en felles svartjeneste? Felles direktorat, felles fou-virksomhet og felles nettsteder, javel, men felles svartjeneste?

Folkebibliotek skal være absolutt uavhengige og skal aktivt presentere alle sider av ei sak. Det skal (vel) også de fleste arkiv. Men enkelte musé har jo bortimot propagandistiske målsetninger og vinklinger! Ta for eksempel Kon-tiki-museet: Det er nærmest utenkelig at de noen gang vil legge fram kritikernes syn når det gjelder hovedpersonen Thor Heyerdahls mest omdiskuterte arbeider, for eksempel den norske tverrfaglige forskergruppas kritikk av boka Jakten på Odin. Her ligger det snubletråder også i folkebiblioteksektorens samrøyre med en del fagbibliotek.

Er Valderhaugs utsagn (som også var hovedoppslaget i KulturnettNorges dekning fra seminaret) et forvarsel fra  ABMU om et statlig "diktat" om slike fellestjenester? Og dermed utvanning av folkebibliotekets egenart? - Kanskje et tema for neste seminar?
 

Etter lunsj var det parallellsesjoner i 90 minutter der man kunne diskutere direkte med innlederne eller få presentert diverse aktuelle tema. Disse er ikke oppsummert i dette referatet:

Sesjon A. Diskuter med innlederne.

Sesjon B. Digitale tjenester i norske bibliotek. Om spørreundersøkelsen gjort høsten 2002, ved Ove Sundby, ABMU.

Sesjon C. Fra Doktor Online til Google answers. En virtuell rundtur ved Tord Høivik.

Sesjon D. Spør vitenskapen! Pedagogiske og populærvitenskapelige spørrekasser, ved Bjarne Øygarden fra Høgskolen i Hedmark.
 

En av initiativtakerne, JBIs egen Tord Høivik, hadde sikra seg sluttreplikken i form av foredraget Hvem vil overleve til 2010? Strategi, samarbeid og konkurranse på markedet for digitale spørretjenester (hele manus i html-filer).

Han gjorde et raid gjennom den virtuelle referansehistoria, fra "Stumpers"-lista, skapt av bibliotekskolestudenter på det tidlige 1990-tallet, via ulike stadier, stadig nye aktører, tekniske løsninger og finansieringsløsninger framover mot "vår tid".

Han konkluderte (ikke overraskende) med at det er umulig å si hvem som "går av med seieren" i 2010. Men han skisserte ulike tendenser i tida. Dette gikk på organisatoriske så vel som tekniske og finansielle utviklingstrekk.

I stor grad vil framtida bli styrt av brukerne, altså av markedet, mente Høivik. Kanskje blir raske svar viktigere enn kvaliteten på dem: De blir fornøyd med svar som er "gode nok" og krever ikke "det perfekte" … Et aldri så lite tankekors for bibliotekarer...

Samarbeid over de tradisjonelle institusjonsgrensene trodde han ville bli vanligere. Og dermed var vel ringen slutta for denne seminardagen.

I lys av hva vi fikk vite; at Kunnskapsforlaget mottar mengder av spørsmål og Startsiden så mye som nitten tusen hvert år, så må jo samarbeid mellom disse og bibliotek, arkiv osv. være interessant - utfra de fleste tenkelige ståsteder. Vårt lille språksamfunn tåler ikke noe annet.

Referat 15.2. 2002
ved Anders Ericson