Kartlegging av digitale bibliotektjenester

et øyeblikksbilde av digitale ressurser i norske fag- og folkebibliotek samt andre informasjonsressurssentra

Av OVE SUNDBY, rådgiver i ABM-utvikling

Navnet mitt er Ove Sundby, og jeg er rådgiver i ABM-utvikling - som kanskje noen av dere har hørt om? Jeg har blitt bedt om å komme hit i dag for å oppsummere resultatene fra høstens kartlegging av digitale bibliotektjenester - med undertittelen "et øyeblikksbilde av digitale ressurser i norske fag- og folkebibliotek samt andre informasjonsressurssentra.

I tilknytning til arbeidsgruppen for etablering av et innsatsprogram for et norsk digitalt bibliotek¹ ble det nedsatt en redaksjon som hadde til formål å kartlegge eksisterende digitale bibliotektjenester, samt se på hvilke behov for eventuelt nye tjenester som måtte manifestere seg. Redaksjonen bestod av vevredaktør Jannicke Røgler, og rådgiverne Vilde Ronge, Jan Seland og Ove Sundby.

Uforming av skjemaet

Det er ikke lett å lage gode skjema som skal være lette å fylle ut, og som skal forstås intuitivt. I den sammenheng husker jeg en historie fra den tidlige tiden like etter at det gamle sovjet-imperiet hadde sprukket. Nykapitalismen blomstret, og bl.a. etablerte mange utenlandske bedrifter seg i et nytt landskap. I denne tiden ville et amerikansk legemiddelfirma gjerne lage noe styringsstatisstikk over sine ansatte. En nystartet filial befant seg i Kiev. Ett av spørsmålene berørte alder og kjønnssammensetning i bedriften med ordlyden: "Number of employees broken down by sex and age. Et noe betuttet svar kom tilslutt fra det ex-sovjetiske datterselskapet: "Well, our problem is really alcohol!!"

Redaksjonsgruppen måtte operere under knappe tidsfrister, og det var dessverre ikke tid til å kvalitetssikre spørreskjemaet i noen særlig grad utover at man sendte en testversjon til noen få personlige kontakter i bibliotekmiljøene. Her fikk vi noen nyttige innspill om hva som kunne gjøres for å lage skjemaet mer intuitivt forståelig, og unngå for mye feilsvar.

I etterkant opplevde vi likevel at vi kanskje ikke fikk berørt alle fasettene rundt digitale ressurser i bibliotek, og vi fikk dessverre ikke dekket eksempelvis spørsmålet om lisensiering av slike tjenester. Likevel er vi på tross av dette rimelig fornøyd med utformingen av skjemaet, og tror at kartleggingsarbeidet ga nyttig bakgrunnsinformasjon for å vurdere digitale bibliotektjenester i norske bibliotek. Samtidig er vi de første til å understreke at denne undersøkelsen ikke på noe som helst vis gjør krav på å være vitenskap. Dette er ingenting annet enn et øyeblikksbilde - tatt med et engangskamera!

All kontakt med målgruppen ble foretatt via e-post - en for så vidt opplagt kanal i og med at man var ute etter å kartlegge bibliotek som i hvert fall hadde aksess til Internett. I e-post-henvendelsen understreket vi at vi også var interessert i å kartlegge hvilke nye behov for digitale tjenester som måtte finnes i miljøet.

Målgruppe og svarprosent

Vårt mål med vår invitasjon var å nå alle fag- og forskningsbibliotek, alle folke- og fylkesbibliotek, alle skolebibliotek på grunn- og videregående nivå og alle aktuelle kommersielle leverandører av bibliotektjenester. Vi har ikke noe eksakt tall for det totale antall henvendelser som ble sendt ut (invitasjonene gikk også ut på biblioteklistene), men vi opererer antakelig med et tentativt tall på ca 3 500 henvendelser.

Dette estimatet underrapporterer nok det faktiske antall utsendelser. Nedenfor har vi angitt antall svar fordelt på grupper:

Dette gir et totalt svarantall på 223 unike institusjoner - noe som gir en svarprosent på 6,4%. Det er vanskelig å vurdere dette tallet som imponerende. Nå var det heldigvis slik at flere bibliotek rapporterte flere tjenester – se plansjen. Det betyr at aktiviteten er noe høyere enn det man først skulle frykte.

Problemer

Spørsmålskategorier

I undersøkelsen fordelte vi spørsmålene på følgende kategorier: kataloger, emneportaler, referansetjenester og elektronisk publisering.

Kataloger

Innenfor kategorien "kataloger" fikk vi svar fra

Av systemer var ulike utgaver av Micromarc mest brukt av skole- og folkebibliotek, mens systemer som Tidemann og Bibliofil i overveiende grad ble anvendt av skolebibliotek. Tidemann hadde også noe nedslag blant de fagbibliotekene som svarte. Bibliofil, Aleph og Bibsys ble det ikke referert til så ofte - men disse systemene er tydeligere innenfor fagbiblioteksektoren og store folke- og fylkesbibliotek.

Det kan være interessant å se innholdet i hva man opererer med når det gjelder kataloger. Følgelig har vi forsøkt å gruppere katalogene i tre ulike områder.

• Område 1 omfatter bare eierskap til en elektronisk katalog.
• Område 2 omfatter en elektronisk katalog med tilleggsmoduler som "mappa mi" eller "mitt bibsys" etc.
• Område 3 omfatter digitaliserte særsamlinger som en egen forfattersamling, eller samlinger av digitaliserte bilder etc.

Vi har fått følgende svar:

Alle respondentene som hadde kataloger på område 2 eller 3, ble registret her. Imidlertid ble ikke disse bibliotekene "med någo attåt" også registrert på område 1 i og med at det var en selvfølgelighet. Dette betyr at 130 bibliotek rapporterte at de kun hadde en digitalisert katalog, og 48 bibliotek hadde kataloger med utvidete funksjoner eller med digitaliserte nisjesamlinger, til sammen 178 bibliotek.

Dette betyr nok at for svært mange bibliotek i dagens landskap har man eierskap til en digitalisert katalog, men det foregår foreløpig lite utover dette. Riktignok er det her viktig å korrigere bildet noe. Mange av respondentene tilhørte gruppen mindre skolebibliotek som selvsagt har mindre ressurser å legge ned i utviklingen av digitale bibliotektjenester.

Av nisjesamlinger ble det bl.a. rapportert digitaliserte museumskataloger, bilder, ressurser innenfor slektshistorie og lokalhistorie.

Emneportaler og referansetjenester

Referansetjeneste er et gammelt og velbrukt begrep som vi kjenner godt fra både studietiden vår på Biblitotekhøgskolen og senere i yrkeslivet. Emneportaler er et nytt begrep for oss, og vi har anvendt det flittig (men kanskje litt upresist ) siden det først ble introdusert på nitti-tallet. For hva er forskjellen mellom en emneportal og en lenkesamling? Og hva med begrepet søkeportaler – hvor søk i en eller flere kataloger vil være hovedobjektet. Ville det ikke vært mer riktig å operere med portaler generelt, og beholdt emneportaler som en delmengde av hovedbegrepet. Svaret er selvsagt at det hadde vært mer korrekt i undersøkelsen, og vi hadde unngått en del snubling i hvor enkelte tjenester skulle rapporteres.

Neste spørsmål kan da kanskje formuleres som hvor ligger grensen da mellom emneportaler og referansetjenester? Dette er heller ikke helt enkelt i og med at retningen for begge tjenester er den samme - dvs. at brukeren søker henvender seg digitalt til et bibliotek for å få vite svaret på et konkret spørsmål. Likevel tror jeg det enkleste her er å knytte forskjellen mellom de to begreper oppimot i hvilken grad den enkelte tjeneste involverer humane ressurser. Referansetjeneste er altså da en tjeneste hvor det sitter en kyndig bibliotekar i den andre enden og tar imot spørsmålene, mens man i emneportaler er overlatt til å klikke seg fram selv. Dette er også den intuitive definisjonen som er blitt brukt i kartleggingsundersøkelsen også. Selvsagt vil den distinksjonen forkludres betraktelig når man kommer så langt i utviklingen at referansetjenesten på nett koples opp mot artifisielle intelligenser og maskiner som nå gjør bibliotekarenes jobb.

Nåvel - vi lar dette hvile nå - og går tilbake til vårt spørreskjema: Innenfor kategorien "emneportaler" ble det rapportert inn 36 svar. Noen rapporterte nasjonale tjenester mens andre viste til regionalt baserte emneportaler, eller mer snevert faglig-spesifikke. Jeg skal her vise til noen eksempler på ressurser innenfor de ulike kategoriene - uten at jeg håper dere oppfatter det slik at unevnte ressurser på noen måte er av ringere kvalitet!

Blant de nasjonale er det naturlig å henvise til først og fremst Detektor fra Deichman, BIBSYS emneportal fra BIBSYS og Biblioteknett Norge fra Kulturnett Norge.

Detektor blir rapportert inn som en generell emneportal med kvalitetssikrede og katalogiserte tjenester. Alle typer ressurser som er gratis tilgjengelig registreres, men det legges vekt på ressurser hvor brukeren kommer raskt til informasjonen. Det legges særlig vekt på å finne gode norske ressurser med fokus på målgruppene: skole-elever, studenter, lærere, musikkinteresserte og det bibliotekfaglige miljøet.

Adresse: http://detektor.deichman.no/

Adresse: http://emneportal.bibsys.no/cgi-bin/ep

Av regionale emneportaler har jeg lyst til å henvise til Kulturnett Østfold og Vestfold fylkesbibliotek.

Kulturnett Østfold inneholder sektornettene Biblioteknett Østfold og Museumsnett Østfold. Bygget opp med emneinndelte menyer. Spesielt nevnes "Østfoldsamlingen" som er emneinndelt til lokalhistorisk materiale (katalogsøk) og delvis samtidig til nettressurser

Adresse: http://ostfold.kulturnett.no/

Adresse: http://www.vf.fylkesbibl.no/ref

Av faglige emneportaler kan bl.a. nevnes:

SMIL - Skandinavisk medisinsk informasjon for legfolk Dette er en svært interessant samarbeidsressurs på nordisk nivå som begrunnes utifra "behovet for en samling av kvalitetssikrete nettressurser, og erfaringer med at det kan finnes unik informasjon på et av de skandinaviske språkene". Prosjektet "Portal til skandinavisk pasientinformasjon" ble startet sommeren 2001 etter inititativ fra NBFs spesialgruppe for medisin og helsefag og deres søsterorganisasjon i Sverige.  

Statens arbeidsmiljøinstitutt rapporterer eksempelvis en lenkesamling/emneportal med pekere til informasjonsressurser innen arbeidsmiljø og beslektede emneområder. Og tar samtidig med en annen emneportal med pekere til informasjonsressurser innen arbeidsmiljø. Den viser til engelskspråklige norske ressurser, og er utformet på basis av et samarbeid med Østersjølandene hvor Finnish Institute of Occupational Health (FIOH) er koordinator

Adresse: http://www.stami.no

Det er et tankekors at mange bibliotek søker å bygge opp egne emneportaler. Og noen ganger tror jeg nok dette er helt unødvendig. Det vil være ressurssparende å benytte de nasjonale tjenestene som finnes, og innlemme dette i egne hjemmesider. Imidlertid må man erkjenne at det ikke er alt dobbeltarbeid som er unødvendig. I en god del tilfeller bygger man på den måten opp lokal kompetanse om strukturering og innhold i portaler, og dette kan være nyttig for den regionale tjenesten.

Viktig er det videre å anerkjenne den store innsatsen som gjøres i regi av regionale eller faglige nettsteder for å tilgjengeliggjøre viktige ressurser. Dette arbeidet er av svært stor betydning, og utfyller de nasjonale løsningene på en god måte.

Videre er det interessant at noen emneportaler er samarbeidsprosjekt med flere land. Utover de to som allerede er nevnt, kan det også her henvises til Landbrukhøgskolens f. eks. NOVAGATE, hvor tjenesten inngår i EUs emneportal Renardus sammen med andre europeiske emneportaler.

Adresse http://novagate.nova-university.org/

Av planlagte emneportaler kom det inn 14 svar. Her kan det nevnes at Norsk lokalhistorisk institutt arbeider med et nasjonalt nettsted for lokalhistorie. Hedmark fylkesbibliotek arbeider med en nettportal for digital formidling for ABM-sektoren og et sørsamisk kulturnett er under utvikling av Nordland fylkesbibliotek.

Referansetjenester på nettet

Av eksisterende referansetjenester på nettet kom det inn 36 svar.

Mange bibliotek har en "Spør biblioteket"- tjeneste. I den forbindelse kan nevnes at det tidligere Statens bibliotektilsyn i flere år har støttet Deichmanske biblioteks "Spør biblioteket" som en nasjonal tjeneste. Denne kommer for øvrig snart i nytt design med ny database. Men i tillegg finnes det altså en rekke lokale varianter. NRK er et godt eksempel på et bibliotek som har en rekke referansetjenester på institusjonens intranett.

"QuestionPoint" er et internasjonalt referansesamarbeid som er utviklet av Library of Congress og OCLC. Nasjonalbiblioteket og Deichmanske bibliotek er deltagere i denne tjenesten. Målgruppen er foreløpig kun deltagende bibliotek og institusjoner, men tjenesten er tenkt utviklet slik at vanlige bibliotekbrukere skal kunne benytte seg av tjenesten via sitt deltagende bibliotek.

Adresse: http://www.questionpoint.org

Adresse: http://www.bibliotekvakten.no

Av planlagte referansetjenester kom det inn 20 svar fra respondentene. De fleste tjenestene som er meldt inn her dreier seg om tjenester av typen "Spør biblioteket". Her går det på ulike medier; Internett, chat, e-post og sms. Med tanke på utviklingen av fjerntjenester for studenter ved høyere utdanninger i Norge (samt den mer intensiverte kampen om studentene framover!!) er det interessant å merke seg at Høgskulen i Volda melder inn at man ønsker å bygge opp en referansetjeneste på veven først og fremst med tanke på å gi fjernstudentene ved denne skolen et bedre bibliotekstilbud.

Vurdering av materialet

Et tydelig trekk ved datamaterialet er at det for mange tjenesters vedkommende ligger et stort potensiale i å samordne dem, og gi dem en spissere profil for å unngå at så mange dubliserer hverandres arbeid. Dette merkes spesielt ved vurderingen av emneportaler og "spør biblioteket"-tjenester.

Videre er det tydelig at innenfor området "behov for nye digitale tjenester" knytter ønskene seg stort sett mot mer av det som allerede finnes på "markedet". Det ble i liten grad registrert nye og kreative tjenester som ikke allerede finnes representert på ett eller annet bibliotek.

Avslutningsvis er det nok viktig å presisere at denne kartleggingen har hatt visse begrensninger. For det første led den under et enormt tidspress. Både selve designet av kartleggingen og gjennomføringen av den ble unnagjort i løpet av en måneds tid. Dernest har den vært basert på selvrapportering hvor det ikke har vært tid til å følge opp dem som ikke har svart på undersøkelsen. En svarprosent på 6,4% er i alle henseende et dårlig statistisk materiale. Videre vil man nok kunne hevde med stor rett at kartleggingen ikke har fanget opp digitale tjenester bl.a. innen elektronisk publisering som ikke har sitt utspring i et biblioteksmiljø.

Likevel tror vi at kartleggingen med sine begrensninger sier noe om tilstanden i et samlet norsk biblioteksmiljø i dag. Det er antakeligvis korrekt å referere til dagens situasjon når det gjelder digitale bibliotektjenester, som et landskap, preget av et mindretall godt utviklete ressurssentra for digitale bibliotektjenester mot en stor underskog av ulike bibliotek hvor man ikke har hatt muligheter til å utvikle slike tjenester.