Å bryte med en engel

- har eksistens et vingespenn?

Begynnelsen..

I en jødisk begravelse står en gammel rabbiner og reflekterer over Den Store Reisen. Han forsøker å få dagens jødiske amerikanere, der nede på benkeradene, til å forstå noe viktig. At den dramatiske reisen den avdøde tok, som immigrant fra den gamle verden til den nye, også er et bilde på den reisen som ligger latent inni hvert menneske. At det kommer en tid i menneskers liv hvor mange må bryte opp, legge ut i ukjent farvann, finne mot til å forandre, for selv å bli forandret. I løpet av rabbinerens tale, kryssklippes det inn dokumentar-scener fra Ellis Island, vi ser sorthvittbilder av unge og gamle innvandrere, mennesker med like trekk som tilhørerne på benkene. På bakerste rad sitter to menn, Louis og Prior. Louis er barnebarnet til avdøde, han er en ung mann som hverken behersker jiddish eller de Hellige skriftene, og den andre er filmens hovedperson, hans kjæreste. Prior forteller, i forlengelsen av denne scenen, Louis at han har utviklet AIDS. Dette setter igang forandringer både i deres forhold og deres relasjoner til omverdenen. Vi skjønner at det bærer rett ut i en krise som Prior må igjennom for å forsone seg med sin skjebne. Filmens hovedkonflikt er satt idet Louis svikter sin mangeårige partner og flykter fra den langsomme døden han ikke orker å forholde seg til. Slik starter Angels in America.

Litt bakgrunnsfakta

Opprinnelig er filmen et teaterstykke skrevet i to deler. The Millenium approaches og Perestroijka. Stykket ble første gang oppført på Broadway i 1993, i 2003 kom tv-serien med samme navn.Verket er skrevet av Tony Kushner. Han er amerikansk forfatter, jøde, homofil og han plasserer seg selv på venstresiden i det amerikanske politiske landskap. Adaptasjonen til film har han selv stått for, og regien er gjort av Mike Nichols ( kjent fra The Graduate, Whos afraid of Virginia Wolf mm.) Filmen er i all hovedsak tro mot teaterversjonen, også ved at en liten gruppe skuespillere spiller mer enn én rolle i filmen. Sjelden har en TV-serie samlet så mange stjerneskuespillere som her. Rollene gis liv av Al Pacino, Meryl Streep, Mary Loise Parker og Emma Thompson for å nevne de største.

Hovedtema

Hovedtema i filmen er den Store Reisen, endringsprosessen som individet må igjennom stilt ovenfor en eksistensiell krise. Samtidig er det en skildring av minioritetsgrupper i et samfunn, være seg seksuell legning, sosiokulturell tilknytning, religiøse overbevisninger eller etnisk tilhørighet. Identitet er et nøkkelord, og evnen til å bære sin egen eksistens. Hvor ekstremt vanskelig det er å være menneske når en ikke føler seg akseptert.

Sjanger og uttrykk

Angels in America er et drama som byr på fantastiske scener og bruk av datagrafikk for å visualisere brudd med “virkeligheten”. Filmen skildrer det politiske liv i samfunnet handlingen finner sted, og kan virke nesten dokumentarisk til tider. En av de viktige rollene er f.eks en advokat som er godt kjent i New York . Gjennom handlingen hører vi også tidsaktuelle nyhetssendinger og talkshow. Andre innslag lener seg på svart komedie. Galgenhumor er både brukt for å løsne spenninger i veldig alvorlige scener og for å vise en sjargong blant “skrullene” i homsemiljøet. Tidsbildet er tro mot New York i 1985, det brukes endel gatescener fra Manhattan som raskt gir et overblikk på hvilken verden de forskjellige karakterene lever i. Vi ser arbeidsplasser og hjem med tidstypisk teknologi, og vi ser det på aktuelle kulturtilbud. Filmens ytre handling er preget av AIDS-utbruddet i homsemiljøet. New York var , sammen med San Fransisco,et av de stedene som flest homofile samlet seg. Her fantes egne nabolag hvor det å leve i homofile forhold var problemfritt. Etterhvert som disse homovennlige stedene tiltrakk seg flere homofile utviklet det seg også en kultur. Rundt sex-klubber, gigantiske diskoteker som Studio 54 og en mer liberal holdning til det å ha flere sexpartnere. Dette resulterte i at epidemien rammet hardt når først HIV-viruset nådde miljøet. Med dette sagt så vil nok selve hovedtemaet fremdeles være hvordan et menneske kan tørre å endres når en krise oppstår. Vi ser det tydelig i skildringen av verkets hovedperson, men også de andre karakterene gjennomgår denne kurven hvor utenforliggende impulser rokker ved tilværelsen. Karakterene kastes på ulike måter ut i kaos og konfliktfylt terreng før klimaks ender i en forløsning, og han eller hun kan sies å komme ut på “den andre siden”. Det finnes et begrep på dette; katarsis.

Definisjonsmessig er katarsis det plutselige følelsesmessige klimaks eller sammenbrudd som består av en overveldende følelse, det være seg følelsen av sorg, empati, glede eller annet, og som etterfølges av følelsen av fornyelse og et nytt liv.”

Antagonister og Engler

Handlingsgangen i filmen er kronologisk og vi følger Prior og menneskene rundt ham ved at de forskjellige kapitlene veksler mellom å vise karakterenes synsvinkler.
Vi følger også ett annet par, det er Harper og Joe. Det unge mormonerparet har flyttet til New York fra Utah slik at Joe kan bygge en karriere i rettsapparatet. Harper er hjemmeværende og viser mange tegn på apatisk stillstand. Hun rusler rundt i leiligheten med et fast grep rundt valiumsglasset sitt. Hennes krise er konflikten mellom det hun innerst inne vet, og hva hun ikke orker å erkjenne. Joe er homofil. Den hun elsker lyver for seg selv og for henne, og hun vet det. Joe på sin side gjør alt han kan for å være hva han anser som et godt menneske. Dette innebærer å bevare sin usvikelige tro på Reaganismens politikk, de mormonske verdiene og for all del: klare å holde seg unna den skamfulle delen av Central Park der ensomme menn kommer for å ha anonym sex med andre menn. Han forteller en stadig mer frustrert Harper at han bærer på et bilde inne i seg, der Jakob fysisk bryter med engelen. Skamfull innrømmer han at bildet har en erotisk verdi fremfor en åndelig. Dette er en av mange bibelske referanser i filmen, og den dukker også opp i en scene med Prior.
Filmen har bi-konflikter som løper parallellt, her møter vi bl.a. advokaten fra helvete; den kyniske Roy Cohn. En mann hvis vilje til makt er like stor som hans tro på det konservative Amerika. I motsetning til de andre karakterene er dette en virkelig person og hans liv dramatiseres inn i handlingen. Cohn skildres her som antagonisten, han er jøden som motarbeidet jøder, skaphomoen som foraktet de homofile og maktmennesket som ikke tok noen hensyn , men som også får en paradoksal rolle som redningsmann for Prior. Gjennom filmen følger vi Ethel Rosenbergs gjenferd. Hun var, som Cohn, en virkelig person. På 50-tallet hvor forfølgelsen av kommunister og sosialister var på sitt mest absurde, var nettopp Cohn en viktig faktor i arbeidet for å få gjennomført dødsdommen over ekteparet Rosenberg. De ble dømt som spioner og henrettet. I scenene hvor Ethels gjenferd dukker opp blir vi kjent med kynismen og maktviljen til Cohn. Samtidig vi kommer også ”under huden” på karakteren på en annen måte enn når vi ser han i dialogen med de andre. Cohn søker nærhet blant unge menn, i seg selv verdsetter han ikke denne kjærligheten og løsningen blir da å bruke yngre menn han oppnår en faderlig rolle ovenfor i arbeidslivet. Å bli identifisert med de homofile er for ham den verste skjebne. Så langt de realistiske konfliktene i serien. Historien forteller også at Gud har forlatt Himmelen, igjen sitter et råd med engler som adminstrerer hver sin verdensdel. De holder menneskene ansvarlig for at Gud forsvant, de mener at Gud ble så forblindet av den stadige utviklingen at han valgte å forlate sitt skaperverk for å starte på nytt ett annet sted. Løsningen de ser er å finne en profet blant menneskene; en som kan stagge ”the virus of time”, menneskets trang til fremskritt og utvikling. Ifølge englene er det det feilslåtte utviklingstempoet som er problemet, de ser at det vil ødelegge verden og bestemmer seg for å utpeke Prior til det Amerikanske Øyet.

Hvordan visualisere hva det indre øye ser?

Jeg ønsker å presentere noen scener for dere tilslutt. Her vil jeg vise hvordan regissøren løser den utfordringen det er å koble virkeligheten (som seeren opplever den) og den høyst alternative som karakteren opplever. Tre av karakterene skildres ved at regisøren iscenesetter deres indre virkelighet, det gjør at seeren får en større dybdeforståelse av deres person, liv og psyke. Overgangene mellom fantastiske og virkelighets-scener i filmen skildres på forskjellig vis, men det er iscenesatt slik at seeren skjønner at dette er et brudd. Det er bare karakteren det gjelder som ”ser” den projiserte virkeligheten og figurene. De er til tider klar over illusjonen, men velger å forholde seg til den allikevel.

Å bryte med en engel...

Priors møter med Engelen byr på voldsomme scener. Engelen braser igjennom tak, bryter opp gulv og regissøren lar lydene runge. Det er ikke tvil om intensiteten i Priors krise. Av alle karakterne er det også i scenene med Prior at referansen til svart komedie blir tydelig. Han argumenterer med en gedigen engel som henger oppunder taket for ham, nekter å la seg utpeke som Profet, han klager over at leiligheten hans blir ødelagt og han utvikler et sikkert tegn på når Engelen vil vise seg ved å få en knallhard reisning. Som bilde på Priors dødsangst og krise fungerer Engelen og hennes agenda godt, han får livet snudd opp-ned i ung alder. Han er forlatt av den han elsker. Følelsen av at han har dårlig tid og panikken som melder seg ved hvert nytt symptom på imunsvikt harmonerer med oppgaven fra Englenes Råd; utviklingen må stoppes. Verden er på vei mot sin undergang. De bibelske referansene er mange i denne filmen, som Jacob må også Prior bryte med Engelen. Denne kampen vinner han og belønningen er en brennende stige som fører ham opp til Engelenes Råd. Her står han fritt til å velge sin skjebne. Filmen er svart-hvitt i det Prior når toppen av stigen, de eneste fargene i bildet er en rød kappe han har fått på seg, og vi ser deler av Golden Gate-broen stikke opp over skydekket. Også denne i rødt. San Fransico regnes som de homofiles hovedstad i Amerika, som seer kan jeg ane en sammenheng med Priors ærend og budskap til Rådet og minioriteten han tilhører. Englene menneskeliggjøres i scenen hvor Rådsmøtet skildres. Fargene kommer tilbake i bildet. Englene er ikledd vanlige klær og fremstår som arbeidsomme kontorister, noen av skuespillerne her har vi allerede fått et forhold til: i rollene som Priors elsker, sykepleier, hans nære venn. Denne gjenkjennelsenseffekten brytes mot det sakrale språket englene bruker. Som et symbol på at Prior ønsker å leve, tross alt, så tar han av seg den røde kappen. Han budskap til englene er at han ønsker mer liv. Han anerkjenner at fremskritt, utvikling og agering på begjær er hva levende vesener gjør. Gud kommer ikke tilbake. Der finnes ingen frelse. Prior forlater denne fantastiske scenen og returnerer til virkeligheten ved å gå igjennom vann, midt ute i et bassenganlegg finner han sykesengen sin. Vann er en mye brukt metafor for renselse, både i bibelsk og mer lyrisk betydning. Neste scene viser at han våkner opp på sykehuset, vi aner en ny begynnelse. Han har kommet ut på ”den andre siden”.

Noen tanker til slutt

Første del heter The millenium approaches og tar for seg oppløsning, både i samfunnet og for de enkelte karakterene. Del to heter Perestrojka og viser hvordan kaos kan struktureres, mennesker forandres og relasjoner kan bygges opp igjen. For meg som seer blir vekslingen mellom fantasi og virkelighet en god totalopplevelse. Jeg ser karakterenes indre kamp og får også omverdenens reaksjoner på dem. At filmen er ispedd virkeligheten utenfor fiksjonen med lydkutt fra nyhetsbildet, programsnutt fra Dr.Ruths talkshow, og blant annet, hvordan livet til Roy Cohn er skrevet inn. Alt hjelper meg til å plassere tema i den sfære jeg tror Kushner ønsker: historien er drivende, den er morsom, den er overdådig,- men den bærer på et reellt alvor. Det ligger et incentiv her; om å være seg bevisst sitt ansvar som menneske i forhold til å ta sine egne valg, tørre å stå i relasjon til andre. At det finnes håp.