De andres liv er en tysk film, med originaltittelen Das Leben der Anderen. Regissøren er Florian Henckel von Donnersmarck, og han er født i 1973 i Tyskland. Han har tidligere laget en rekke kortfilmer som han har høstet mye anerkjennelse for. De andres liv ble utgitt i 2006, og er hans spillefilmdebut - og for en debut!
Filmen har mottatt en mengde priser og høstet mye anerkjennelse. I tillegg har det vokst frem en debatt rundt filmen og dens grelle fremstilling av en hard og totalitær stat som i de siste årene er ofte er blitt fremstilt i nostalgiens bløte lys (Filmweb 2007).
Filmens sjanger er drama. Slik jeg ser det kan den også karakteriseres som et politisk drama med det kommunistiske Stasi (overvåkningspolitiet/etterretningstjenesten i det tidligere DDR) som overvåker alle sider av folks liv som bakgrunnstema. Selve handlingen er fiksjon men den har rot i virkeligheten og ønsker å være autentisk i sin gjengivelse av et totalitært styre, hvordan det artet seg og hvilken atmosfære det skapte.
Handlingen finner sted i Øst-Berlins kulturelle miljø og tidsforløpet i filmen strekker seg fra året 1984 og frem til 1992, tre år etter Berlinmurens fall. Stasioffiser Gerd Wiesler (spilles av Ulrick Mühe) får i oppdrag av sin overordnede Colonel Grübitz (Ulrich Tukur) å overvåke dramatikeren Georg Dreyman (Sebastian Koch). Wiesler, som den tro sosialist han er, tror hans overvåkning av Dreyman er på bakgrunn av mistanker om at han er utro mot det politiske regimet. Han er ikke kjent med at at den egentlige bakgrunnen for hans oppdrag er at kulturminister Bruno Hempf (Thomas Thieme) er interessert i Dreymans kjente skuespillerkjæreste, Christa Maria Sieland (Martina Gedeck). Wiesler er en enslig og tilsynelatende ensom person som lever sitt liv gjennom Stasi. Gjennom overvåkningen av Dreyman oppdager han en helt ny verden av kunst og kjærlighet, og kommer i konflikt med seg selv og systemet han jobber for.
Noe som jeg synes gjør denne filmen ekstra spesiell er at Ulrick Mühe, som spiller stasioffiseren Gerd Wiesler har selv blitt overvåket av Stasi i det virkelige liv. I filmen inntar han dermed den andre siden, som overvåker,og gjør dette på en overbevisende måte. I etterkant har han funnet ut at det var fire personer som overvåket han. Deres navn var beskyttet av kodenavn, men han vet identiteten til to av dem. Den ene var en kollega av ham i teateret hvor han jobbet (De andres liv, ekstramaterialet).
De andres liv er mer enn en film om Stasis overvåkningsregime. Den er og en film om enkeltindivider og det at alle har sin egen frie vilje uavhengig av hvilket system de lever innenfor. I et intervju forteller regissøren om en av sine favorittfilmer, Groundhog Day, og begrunner hvorfor han liker den så godt:
Det samme budskapet kan også gjelde for filmen De andres liv (German films quarterly 2007). Budskapet i filmen handler i stor grad om hva et godt menneske er, og om mennesker kan endre seg og gjøre gode handlinger?
Dette budskapet reflekteres også gjennom musikken i filmen. Det er særlig et av musikkstykkene som er tillagt stor betydning. Stykket heter "Sonate for et godt menneske". Det er komponert av Gabriel Yared, og er laget spesielt til filmen. Sonaten er vakker, romantisk og melankolsk og brukes som bakgrunnsmusikk for flere betydningsfulle scener i filmen.
Donnersmarck har laget en realistisk film med en sterk handling, men han formidler den på en dempet måte. Det visuelle er nøkternt men virkningsfullt og noe som jeg synes bidrar til å forsterke budskapet. Donnersmarck vektlegger det å formidle atmosfæren som rådet i det totalitære styre. I iscenesettingen av opptaksstedet legges det vekt på at kulissene er tidsriktige for denne perioden. I et overvåkningsregime som Stasi var med på å skape ble det lagt vekt på synligheten - et gjennomsiktig samfunn som kunne kontrolleres. I utendørsfilmingen tydeliggjøres dette av at det er få mennesker og biler i gatene. Noe som også bidrar til at rollefigurene og handlingen blir mer fremtredende. Fargevalget i filmen er heller ikke tilfeldig, grått og grønt er hovedfargene, og i tillegg til at de er representative med fargene som var i det tidligere DDR bidrar de også til å skape en dyster stemning (De andres liv, ekstramateriale).
Spenningen i filmen drives frem av overvåkningen av Dreyman og hvordan oppdraget Wiesler har fått påvirker ham som person. Hans rollefigur er tett knyttet opp mot budskapet i filmen. Det skapes en tvil om vi kan stole på hans karakterutvikling. Dette medfører en tvetydighet hos oss som seere som er med på å gjøre denne filmen ekstra spennende. Donnersmarck har laget en flott film, der han også lykkes i å formidle, nydelig fortalt, om enkeltmennesker innenfor et vanskelig og totalitært system.