Skriftlig kildemateriale
|
|
| I arbeidet med å belyse problemstillinger og påstander vil en nesten bestandig være avhengig av å lete frem skriftlig kildemateriale. Fortidige begivenheter er som regel godt og bredt dokumentert i ulike arkiver, registre, databaser, bøker, aviser, tidsskrifter. Det finnes både offentlige og private nedtegnelser. Finnekunsten relateres også til teorier som foreligger som skriftlig materiale. Hvilke teorier bygger en sine antagelser på. Det kan dukke opp områder der en ikke finner skriftlig materiale. Her kan det være aktuelt å se om det finnes andre spor, muntlige eller tinglige. Historikeren arbeider som oftest med rekonstruksjon og analyser av
begivenheter som har funnet sted tilbake i tid. Andre, for eksempel
journalisten, kan arbeide med samtidsforhold. Felles for de fleste vil være at en
del av arbeidets karakter er å rekonstruere en begivenhet. Det er viktig å erkjenne at kildene bitvis ikke gir sammenhengen.
Det er forskeren, studenten, journalisten som setter bitene sammen ut fra antagelser,
teorier, påstander. Inndelingen av kildematerialet i levninger og beretninger vil gjøre det enklere å forholde seg til de ulike kategoriene. Det vil også gi en grundig forståelse for hvordan en skal analysere det skriftlige kildematerialet for å finne ut hva slags materiale vi har funnet, hva det står i dem og hva vi kan bruke det til. |
|
|
|
|