Skriftlig kildematerialebok.jpg (2206 bytes)

 

I arbeidet med å belyse problemstillinger og påstander vil en nesten bestandig være avhengig av å lete frem skriftlig kildemateriale. Fortidige begivenheter er som regel godt og bredt dokumentert  i ulike arkiver, registre, databaser,  bøker, aviser, tidsskrifter. Det finnes både offentlige og private nedtegnelser.  Finnekunsten relateres også til teorier som foreligger som skriftlig materiale. Hvilke teorier bygger en sine antagelser på.

Det kan dukke opp  områder der en ikke finner skriftlig materiale. Her kan det være aktuelt å se om det finnes andre spor, muntlige eller tinglige.

Historikeren arbeider som oftest med rekonstruksjon og analyser av begivenheter som har funnet sted tilbake i tid.  Andre, for eksempel journalisten,  kan arbeide med samtidsforhold. Felles for de fleste vil være at en del  av arbeidets karakter er å rekonstruere en begivenhet.
Rekonstruksjon betyr at en for å finne ut av hva som egentlig skjedde så trenger en kilder. Pålitelige kilder. Rekonstruksjon betyr også at en aldri vil kunne gjenskape begivenheten nøyaktig slik som den fant sted. En leter frem best mulig kildemateriale - men en finner aldri det fullstendige kildematerialet. Dette innebærer at en handling eller en hendelse som gjenskapes i ettertid kan gjenskapes feilaktig fordi det kildematerialet en baserte seg på var feilaktig eller forfalsket.
Eller fordi en tolket kildematerialet feil. Kildematerialet er biter. Mye er blitt borte, ødelagt eller utilgjengelig. En kan også tenke seg at mye materiale kan være skjult. Vi kjenner ikke til at det finnes foreløpig. Dessuten  kan det også være tilfeldig hva som er bevart.

Det er viktig å erkjenne at kildene bitvis ikke gir sammenhengen. Det er forskeren, studenten, journalisten som setter bitene sammen ut fra antagelser, teorier, påstander.
Her kommer den enkeltes bakgrunn, viten og fordommer inn. Dette behandles grundig i delen Muntlige kilder.

Inndelingen av kildematerialet  i levninger og beretninger vil gjøre det enklere å forholde seg til de ulike kategoriene. Det vil også gi en grundig forståelse for hvordan en skal analysere det skriftlige kildematerialet for å finne ut hva slags materiale vi har funnet, hva det står i dem og hva vi kan bruke det til.

 

 

 

 

                                   

Til Kildeutvalg og kildekritikk